Dette er første gang jeg gjør. Jeg anmelder et spill!

Et spill jeg har gledet meg veldig til, som heter 007 First Light. Jeg må bare rette en takk til Nerdelandslaget som gav meg denne sjansen.

I First Light får man spille som en av mine favorittkarakter gjennom tidene: James Bond. Filmene ser jeg ofte på nytt, og som nesten alle på min alder, har jeg spilt livet ut av Goldeneye og Nightfire.

Som gamer kan jeg ikke kalle meg ekspert, jeg er vel det man kaller en casual gamer. Jeg vet ikke hva Pokopia er, jeg har ingen gamingstol, jeg har ingen PC, ei heller PS5, men: Jeg har en Xbox og jeg har en Switch. Nei, ikke Switch 2 enda, men det skal jeg kjøpe.

Nå har jeg fått muligheten til å være gjesteanmeldelser på Nerdelandslaget, noe jeg selv tok initiativ til, og som ble mottatt med stor glede. Det er viktig at nerder kommer i alle former! Selv om man er medvirkende til familieforøkelse, betyr ikke det at konsollene må til gjenbruk.

Fjeset mitt når jeg spiller First Light.

Jeg stuper inn i verdenen til verdens mest berømte agent, James Bond. Og for et stup!

Er du glad i film og skulle ønske du kunne kontrollere scenene: Vær så god. For en åpning! Jeg ble en gås. Jeg kan ikke unngå å se alle andres sammenligninger med Hitman og Uncharted, men la meg kalle dette mitt Uncharted, siden jeg ikke har en PlayStation.

Jeg har spilt alle moderne James Bond-spill, og noe som gleder meg med First Light er alle påskeeggene og referansene det har til eldre spill, til filmene og til bøkene. Jeg har ikke lest alle bøkene, men noen. For meg blir dette derfor en nostalgitripp, samtidig som jeg spiller et nytt og hypermoderne spill. Det er en deilig kombinasjon!

Det går fort, det er hektisk, og det er skikkelig gøy!

Jeg er som nevnt en casual gamer, og First Light er akkurat passe utfordrende for meg. Jeg måtte øve på slåssmekanikken, men etter hvert ble den svært intuitiv. Det begynte liksom å sitte i fingrene! Jeg valgte f eks å spille starten to ganger, mest for å komme inn i stealth- og slåssemekanikkene, og de viste seg å være ganske gøyale etter at jeg hadde øvd litt.

Det ble nesten som at jeg hadde regi på min egen actionfilm! Ikke visste jeg at det var så gøy å pælme en vinflaske på noen etter at jeg hadde kastet en annen rett i murveggen?

Det jeg brukte lengst tid på når det gjaldt å finne frem i kontroll-landskapet, var å måtte bruke Y som action button. Det skal jeg ærlig innrømme var irriterende. Som skuespiller og pappa til tvillinger, er kveldene kortere enn vanlig. Jeg har med andre ord ikke spilt gjennom hele spillet, men jeg gleder meg til fortsettelsen. 

"Trykk Y for å ikke kræsje i tømmerstokken"

First Light presenterer et solid manus og overraskende godt spilte karakterer som tydeligvis har fått god regi. Jeg er og blir engasjert. Det er spennende og uforutsigbart på en forutsigbar måte. Det minner faktisk litt om Splinter Cell Conviction, et spill jeg liker veldig godt. Du vet på en måte hva som kommer til å skje, men blir gledelig overrasket fordi spillskaperne klarer å lage en god tvist på det. 

Jeg bryr meg om de jeg spiller med og samhandler med. Jeg bruker f eks overraskende mye tid på å snakke med alle på Q-labben. Den er fylt med små morsomheter som får meg til å trekke på smilebåndet i kjent Bond-stil.

Jeg blir altså engasjert i James sin reise, og jeg elsker mulighetene. Du skal komme deg til et punkt, men det er opp til deg hvordan du kommer deg dit. Det er veldig gøy at alle avgjørelsene du tar blir møtt med skepsis eller motstand. Her ligger nok grunnlaget for hvorfor Bond drar oneliners: Han takler presset, og slipper ut trykket for å kunne gjennomføre disse tøffe oppgavene. 

Bilene ser langt bedre ut enn de føles.

Det eneste man kan si noe på (som man alltid kan si noe på i alle Bondspill) er bilene og bilkjøringen. Det er gøy å se bilene, men å kjøre dem føles som en spilt cutscene. Det funker helt greit, men jeg hadde nok satt mer pris på kjøredelen av spillet om det rett og slett var litt vanskeligere.

Da er det gøyere å sette fyr på en haug med løv for å snike deg forbi en vakt, stjele en hatt og stige i gradene.

007 First Light er shaken, not stirred.
Med en tynn sitronskive og en liten oliven.
Six of them.

De som vet, de vet.