Endelig er det her! Cities: Skylines II

For å si det helt opplagte, Cities: Skylines II er en citybuilder. Det vil si, at du er byplanlegger, diktator og pengestyrer. Det er du som må bygge hver eneste vei, strømledning, kloakk og offentlige bygg. For å følge med på byens utvikling og møte dets behov krever det din oppmerksomhet på både makro og mikro-nivå.

Altså, du må ta hensyn til et økende behov for industrisoner i byen din, men det kan også være lurt å sjekke innom Josh som bor i Green Avenue 35. Du veit, sjekke om han tjener greit, er fornøyd med det helsetilbudet, om han står mye i kø når han skal på jobb. Dette virker kanskje overveldende, men fortvil ikke. Cities: Skylines II har balansert dette på en veldig god måte.

Hva slags energikilde går vi for på mappet "Windy Fjords"? Jeg tenker atomkraft :-)

Jeg er ingen erfaren byplanlegger, verken i spillverden eller i det virkelige liv. Du kan tenke deg jeg var spent på hvordan dette skulle gå, da jeg satt i gang med å bygge «Nerdeland», min første by i Cities: Skylines II! Først og fremst, må jeg skryte av musikken som møter meg. Det høres ut som noe Susanne Sundfør har laget i samarbeid med M83 til filmen Oblivion, bare mye hyggeligere og mer avslappet. Jeg er i rett modus og starter tutorial.

Tutorialfasen oppleves som nødvendig, men ikke komplisert. Hvis du har spilt dine timer Sims, eller andre spill der man skal bygge og holde styr på et samfunn, vil du kjenne igjen mekanismene raskt. Dette er altså velbalansert. Samtidig, er du allerede en dreven byggmester, kan du heldigvis skru den av. Det som ikke fungerte like bra, var at spillet kræsja idet jeg var ferdig med tutorial og var klar for å slippe spillets ledende hånd.

Det bygde seg opp en tåre i øyekroken med tanken på at den siste timen kanskje var bortkastet. Heldigvis ikke. Allikevel var dette en smakeprøve på hvordan dette spillet svikter.

Når det begynner å flyte, forsvinner timene raskt til både makro- og mikromanagement.

Nerdeland skal få vokse! Så jeg åpner spillet igjen, og bygger nye veier, lager flere soner der det popper opp bygninger og får tilgang til nye funksjoner. Det er vanskelig og frustrerende, ettersom byen min går salig i minus hver måned. Jeg må bare få nok erfaringspoeng for nå neste bystatus, og dermed neste bonussjekk. Jeg synes at jeg begynner å bli flink. Det vokser, innbyggerne mine er fornøyde og vi har endelig fått høyere utdanning på plass. Det er nå så populært å bo i Cities: Skylines II sitt svar på Paris, at det strømmer folk inn. Det er kø, masse kø. Det er upraktiske løsninger over alt, og jeg lider av min egen inkompetanse til å gjøre dette riktig for 4 timer siden.

Etter en selvkritisk analyse med innslag av objektivitet, gjør jeg noe som hører til sjeldenhetene og det gjør vondt; jeg begynner på nytt. Glem Nerdeland, her kommer Purreland: Byen med høyest tetthet av rundkjøringer nord for ekvator. Cities: Skylines II gir deg valuta for evner, alt jeg lærte i forrige by kommer nyttig med. Timene forsvinner idet jeg bygger nydelige brede veier og tukler med skatten. Ah, for en følelse! Jeg mestrer!

Det er lite som føles bedre enn et veinett med god flyt - designet av deg. 

Det samme kan jeg ikke si 100% om selve spillet Cities: Skylines II. Selv om jeg koser meg gløgg når jeg spiller, er det med en god dose innslag av frustrasjon. Kameraet er langt ifra smooth, spesielt når jeg zoomer inn og ut. Det er en del bugs i spillet, for eksempel er det innmari frustrerende når jeg har investert skattebetalernes penger i en lastehavn der jeg skal eksportere varene mine med båt, at den bare ikke vil eksportere. Der røyk den inntektskilden, blir ikke noe sykehus på oss før vi får på plass olja. Spillet starter ved første forsøk kanskje én av tre ganger. Forholdsvis ofte er det mekanismer som ikke funker, og jeg blir usikker på om det er jeg som er dum, men litt Googling viser at denne gangen er ikke det tilfellet.

Før du vet ordet av det, har du konstruert en by du gjerne skulle ha bodd i selv.

Som en helhet, så synes jeg Cities: Skylines II er et veldig godt spill. Timene flyr, jeg opplever det som velbalansert, musikken er nydelig og det har en god progresjon. Det gir meg litt den samme opplevelsen som å oppleve The Sims for første gang, dog disse to spillene knapt kan sammenlignes. Per i dag er spillet et 75/100 spill, fordi det er for mange tekniske utfordringer. Når spillet har fått seg en real vask, kan jeg se for meg at dette er en 90/100-opplevelse.