Citizen Sleeper 2: Starward Vector

Andreas Hedemann
30 jan. 2025
MacOS

Melankolien lenge leve.

Det er få spill der jeg blir sittende tom og rørt og stirre inn i den sorte PC-skjermen lenge etter at rulleteksten er ferdig. Jeg gjorde det med Citizen Sleeper, og nå har jeg gjort det igjen med Citizen Sleeper 2: Starward Vector. 

Det er nesten vanskelig for meg å uttrykke med ord hvor mye disse to spillene betyr for meg, men jeg skal gjøre så godt jeg kan de neste minuttene. 

Ah, det sorte, uendelige universet. Godt å se deg igjen.

I Citizen Sleeper 2 våkner du til live på Darkside, en by på en romstasjon i Helios-systemet.

Selv om du ikke husker noe som helst, fører hendelser rundt deg til at du etter hvert forstår at du også denne gangen spiller som en Sleeper, altså en slags slaveandroide din menneskelige personlighet er lastet inn i. Det viser seg at du er på flukt fra en dusør, i en robotkropp som sakte, men sikkert bryter sammen. Det ene fører til det andre, og vips har du skaffet deg et romskip, funnet deg et helt enkelt mannskap og flyktet fra Darkside.

Nå begynner historien, som du i stor grad bestemmer selv hvordan skal utvikle seg. Hvem ønsker du å være? Hvilken påvirkning vil du ha på samfunnet rundt deg? Hvorfor jages du - og hvordan kan du stoppe den uendelige voldsspiralen?

Hvordan du velger å utforske de ulike lokasjonene, bør avgjøres av hvilke valg du har tatt.

Citizen Sleeper 2 bruker, akkurat som forgjengeren, gameplaysystemer inspirert fra tradisjonelle tabletop-rollespill som Dungeons & Dragons for å sette deg som spiller i førersetet av spillopplevelsen. Du har en rekke terninger tilgjengelig, og kaster én og én for å ta valg som dytter historien videre. Disse valgene varierer fra helt basale ting som å gjøre en god eller dårlig jobb som servitør på en restaurant til de mest vannvittige situasjoner der du begynner å stille spørsmålstegn ved hva som er drøm og hva som er virkelighet. For hvert døgn du puster og lever i denne verdenen, nullstilles ditt sett med terninger, og du er klar for å ta nye valg. Jo høyere tall på terningen, jo større sjanse for suksess. 

Det mørke bakteppet for Citizen Sleeper 2 er en intergalaktisk krig mellom de to enorme kapitalistiske kreftene som styrer alt og alle: megaselskapene Conway og SenetStat. Men: Det geniale med historiefortellingen er at spillskaper Gareth Damian Martin ikke fokuserer på denne krigen i det hele tatt - han fokuserer på menneskeskjebnene som på daglig basis må leve med konsekvensene av den.

Disse skjebnene eksponeres du for i et grep som gjør at du forstår at ambisjonene for oppfølgeren til Citizen Sleeper er enorme: Her er det ikke lenger én destinasjon du skal utforske, men en hel galakse med ti ulike bebodde og ubebodde destinasjoner, alle med små utreiseoppdrag i sin næreste omkrets. Så lenge du har tilstrekkelig drivstoff og næring, er det bare å ta romskipet fatt og reise avsted.

SE! HUN SIER NOE PÅ NORSK! NORGE! NORGE! NORGE! NORGE!

For hver bosetning du reiser til, kan du velge å hjelpe lokalbefolkningen med å overleve. Noen trenger at du dissekerer et skip for skrapmetall, noen trenger at du reparerer ødelagte filtreringssystemer slik at de får rent vann og noen trenger hjelp til å organisere arbeidere i kampen mot urettferdige arbeidsforhold. Uansett hva du møter på klarer Citizen Sleeper 2 på en svært god måte å belyse de mange sidene av en krisesituasjon, og peke på hva som skjer når flyktninger trenger nye hjem og når utestående gjeld ikke blir betalt.

Når du hjelper disse menneskene med sine små og store utfordringer, ender deres historier som regel med at de tiltrer som mannskap på romskipet ditt. Dermed vokser på beste rollespillvis gjengen din seg større, slik at du etter hvert sitter på et nydelig knippe karakterer med unike egenskaper du trenger i kommende oppdrag. 

Fullførte oppdrag fører også til at du skaffer deg oppgraderingspoeng du kan investere i et ferdighetssystem som gjør at det er litt mer sannsynlig at terningene i kjernen av gameplayet triller din vei ved neste korsvei. Dette er en merkelig avhengighetsskapende gameplayloop som i hvert av de to spillene har grepet tak i meg og tviholdt på meg til siste slutt. I Citizen Sleeper 2 er gameplayet utvidet og perfeksjonert fra forgjengeren, og gjør at det å holde styr på parameterne gir enda mer mestringsfølelse enn i det første spillet.

Vis meg et renere og penere skill tree. Jeg venter.

Citizen Sleeper 2: Starward Vector er et voldsomt ambisiøst prosjekt, og det er faktisk også det eneste som trekker spillet litt ned fra å være perfekt. For i min bok er både det visuelle, det grafiske, lydbildet, musikken, karakterene og gameplayet helt perfekt i sin sjanger. Der det til tider skorter litt i denne oppfølgeren, er ved forfatterens evne til å begrense seg.

Da jeg studerte til å bli tekstforfatter, fikk jeg smertelig erfare at det aller vanskeligste er å skrive kort. Og noen ganger kjenner jeg på at spillskaper Gareth Damian Martin nok hadde hatt godt av å begrense seg selv. Der historielinjene i det første spillet var kompakte og verken for korte eller for lange, er det noen sekvenser i denne oppfølgeren som blir litt overfortalt eller rett og slett bare tar én dialogomvei for mye, og det tok meg på et par tidspunkter ut av opplevelsen.

I et spill som nesten utelukkende handler om å holde spilleren engasjert via ord og historiefortelling, bør dette trekkes for. Når det er sagt kan det hende at jeg slukte litt for mye av spillet på en gang, nettopp fordi jeg anmelder det. Jeg tror Citizen Sleeper 2 gjør seg aller best i sesjoner av maksimalt to timer av gangen.

Omfanget av Citizen Sleeper 2 overgår forgjengeren på alle måter.

Egentlig er disse ankepunktene litt irrelevante. For: I en verden som aldri har virket mer uttrygg enn den gjør nå, i en verden der jeg blir redd og lei meg av å åpne og lese nyhetene, og i en verden der det å stå på avstand og følge med på hvordan folk snakker med og til hverandre kan gjøre selv den mest optimistiske av oss bekymret for fremtiden, er Citizen Sleeper 2: Starward Vector mer enn et lyspunkt. Det er en motivasjon til å jobbe med meg selv hver eneste dag for å bli et litt bedre menneske, og det å orke å være en motvekt i et debattklima som blir stadig vanskeligere å delta i. 

Citizen Sleeper 2 gir meg håp. Det får meg til å gråte, og smile gjennom tårene. Det minner meg om hvorfor jeg lever, hva jeg bør bruke den lille tiden jeg har tilgjengelig her på jorda til og om at de mest sårbare av oss kan utgjøre enorme forskjeller - så lenge noen ser dem og gir dem den støtten de trenger for å blomstre. 

Når dramaturgien i gameplayet også klarer å henge sammen med og få direkte konsekvenser for historiefortellingen, slik at den siste timen er det aller sterkeste med hele spillopplevelsen, så er det enkelt å tilgi ambisjonssnubletrådene spillskaper Gareth Damian Martin har lagt ut for seg selv. 

Disse menneskene betyr så mye for meg. Det kommer de til å gjøre for deg også.

For til tross noen narrativer som med fordel kunne ha vært strammet inn, og noen litt intetsigende dialoger, er Citizen Sleeper 2: Starward Vector nøyaktig det jeg ønsket meg av spillet: et utvidet univers jeg kan bo i lenger enn det første spillet. Jeg brukte 10 timer på å komme gjennom på min første gjennomspilling, men har allerede spilt hele spillet én gang til og tatt helt andre valg.

Det slutter heller ikke der for meg. Jeg kommer til å spille hele spillet minst en gang til, og jeg kommer også til å plukke det opp når jeg trenger å finne tilbake til troen på menneskeheten.

Citizen Sleeper 2: Starward Vector er medisin for meg i spillform, og derfor får det 93 av 100 Hedemenn. 

Poengsum

93/100

hedemenn