Bloober Team er et selskap som tidligere har gitt ut spill som, på sitt beste, kan beskrives som helt ok. Inntil de ga ut den fantastiske Silent Hill 2–remaken i fjor, og alle sammen fikk ny tillit til Bloober Team.

Etter Silent Hill 2 har selskapet sagt at de kommer til å bevege seg litt mer inn i kampfokuserte skrekkopplevelser, og deres helt nye sci-fi skrekkspill Cronos: The New Dawn er nettopp dette. Men klarer et ny-cocky Bloober Team å lande denne nye spillopplevelsen etter suksessen med Silent Hill 2?

Svaret er… Mjaaaa? Litt? På en måte? Men jeg har både positive og negative ting å si om dette spillet, så jeg kan jo bare fortsette med å gjøre det.

Titt tei, hallo i luken :-)

Du spiller som The Traveller – en person i en tung drakt som våkner i en futuristisk apokalyptisk versjon av Polen, og får beskjed om å fullføre et mystisk oppdrag ved navn «The Vocation» for et selskap som heter «The Collective».

Oppdraget ditt er å utforske denne verden, finne såkalte «Dive points» slik at du kan hoppe tilbake i tid til Polen på 1980-tallet, rett før «The Change» skjedde og verden gikk til helsike. Her skal du ekstrakte essensen til utvalgte mennesker som ikke overlevde apokalypsen. Ved å gjøre dette lærer du mer om hva som faktisk skjedde, noe som igjen leder til enda flere spørsmål.

Det hele er veldig mystisk, men spillet er godt på å ikke bare fortelle historien gjennom kryptiske lapper og mumlende audiologger (selv om det er MASSE av det også, don’t you worry your sweet ass). Det er menneskene du møter i fortiden som leverer de viktigste og mest spennende historietrådene. Det starter rolig, men utvikler seg etter hvert til en ordentlig spennende historie.

Det er ferske varer på kjøla! 

The Traveller er til å begynne med fullstendig blottet for personlighet, og det er lite å engasjere seg i. Men etter hvert som hun blir investert i menneskenes teorier om hvorfor denne hendelsen tok sted, hva som er greia med selskapet hun jobber for, og hvorfor oppdraget er så viktig, blir hun mer og mer engasjerende å spille. Historien er rett og slett veldig spennende.

Det som ikke alltid er like spennende, er verden du utforsker. Noen ganger imponerer spillet stort med helt utrolig lekre bilder av svære bygninger i distansen som er snudd opp ned og omgitt av svevende partikler. Andre ganger er leveldesignet grått, uinspirerende og minner om et dobbelt-A PS3-spill. Mange områder ser helt identiske ut, og det er lett å gå seg vill.

Dette er et survival horror-spill inspirert av andre i sjangeren. Ikke så mye Resident Evil eller Silent Hill som jeg skulle ønsket, men mer spesifikt Dead Space-serien. Her tramper du rundt i stille områder med tung atmosfære, BANG en jumpscare, ptjo ptjo – blafre ned tentakel-zombier, og kaching: du får større våpen utover den 12–14 timer lange historien.

....slender man?!

Det er en kjent oppskrift, men ærlig talt en type survival horror jeg ikke er så fan av. Jeg elsker å navigere i åpne områder, finne riktige nøkler, backtracke og løse gåter. Det er tilnærmet ingenting av dette i Cronos: The New Dawn. Cronos er mer et sci-fi actionspill med et par horror-elementer, men mangler mye av det jeg mener er nøkkelingredienser i et survival horror-spill. Det er ikke spesielt skummelt – og verre enn det – det er frustrerende å spille til tider.

Klassisk for sjangeren har du lite ammo, begrenset plass i lommene dine, og du må tenke taktisk på hva du legger igjen på save-rommet. Det er greit. Problemet er at spillet OGSÅ vil være Call of Duty og klikker fullstendig med hvor mange fiender de kaster på deg. Jeg har hatt såååå mange øyeblikk hvor jeg er låst i en gauntlet, konstant med nye fiender, bare to kuler igjen, og må løpe i ring og slå ett slag med knyttneven for i det hele tatt å ha en sjanse. Ofte dør jeg om og om igjen.

Spillet har en mekanikk der likene til drepte fiender, hvis du ikke brenner dem, kan brukes av andre fiender til å bli sterkere. Det er en kul idé, men blir til piss og dritt når fiender merger i sånne gauntlets. Da føles det som at jeg aldri kommer meg videre. Et eksempel er kjelleren på et falleferdig sykehus – jeg hadde helt seriøst slettet spillet hvis jeg ikke måtte anmelde det.

Trøbbel i tårnet.

Og ja, det er lett å si «git gud», men hey – hold kjeft og fuck off. For i disse sekvensene føles det veldig ofte som at det ikke er min feil. Spillet vil være en intens skrekkopplevelse som tvinger deg til å spare kuler, SAMTIDIG som de vil at du skal være John Wick. Resultatet er en opplevelse som ofte er altfor vanskelig. Spillet har heller ingen easy mode – tro meg, jeg sjekket.

Cronos: The New Dawn er ikke et direkte dårlig spill, og det er mye bedre enn hva Bloober har lagd tidligere. Men det er heller ikke et spill for meg. Om du ELSKER Dead Space tipper jeg du kommer til å like dette godt.

Det føles godt å skyte monstre, det er gøy å få oppgraderinger utover i historien, og mysteriet er spennende. Men kampene er ubalanserte, verden er uinspirerende, og gameplayloopen blir kjedelig. Spillet ser utrolig pent ut, men Bloober har fortsatt en del å jobbe med i denne kampfokuserte retningen for sine skrekkspill.