Den siste drøye uka har jeg ikke gjort så mye annet utenom jobb enn å spille Elden Ring Nightreign. 

Resultatet av det er at hjernen min har flyttet ut av hodeskallen min og inn i garasjen, at jeg har dobbelt senebetennelse, økt blodtrykk og PTSD knyttet til geiter. 

Velkommen til det vanskeligste FromSoftware-spillet som er laget.

Med god margin. 

Livet mitt den siste uka.

Elden Ring Nightreign er FromSoftwares første modige skritt vekk fra Souls-oppskriften som selskapet har perfeksjonert de siste 16 årene. Og hvem kan egentlig klandre dem for det?

Siden Demons Souls i 2009 har Hidetaka Miyazaki og teamene hans stadig videreutviklet spillene fra det helt naive til det grandiose eposet Elden Ring med utvidelsen Shadow of the Erdtree i 2024. 

Jeg er usikker på om det er mulig å ta den oppskriften noe lengre enn den ble gjort med Elden Ring. Det er på en måte ingenting det spillet mangler, og derfor er det helt forståelig at Miyazaki spisset ørene da FromSoft-ansatte Junya Ishizaki tok steget ut av Dark Souls-utviklerstolen og pitchet en idé om hva som ville ha skjedd dersom Elden Ring-universet var et roguelite, tydelig inspirert av synergiene og samarbeidene som har gjort spill som Fortnite og PUBG til noen av verdens største spill. 

Hva om det å spille Elden Ring kunne føles helt unikt og nytt hver gang du startet spillet, og at historiene man satt igjen med etterpå var historiene du og vennene dine skapte sammen? Elden Ring Nightreign er et forsøk på å få til nettopp dette - og det har ført til at FromSoft-nisjen om mulig har blitt enda smalere. 

...men SÅ gøy det er når det speller!

I Elden Ring Nightreign begynner du hver gang du skrur på spillet i en hub vi kjenner fra hovedspillet, Roundtable Hold. Dette området fungerer som en base for deg, der du forbereder deg på å ta turen inn i Limveld og jakte ned bosser.

Her kan du blant annet snakke med karakterer du låser opp og møter underveis i spillet, se cutscenes, kjøpe utstyr som forandrer neste runde, trene, sjekke ut karakterer og tilpasse loadouts og karakterer til din spillestil. 

Det finnes en hel rekke ulike karakterer i spillet, fra Ironeye, som er en bueskytter som helst dealer med fiender på avstand, til Guardian, en hauk med en lanse som kan gjøre stor skade på flere fiender av gangen. Alle karakterene du spiller har unike evner tilpasset sin karakter og “ultimates” som vi kjenner fra spill som Overwatch eller Apex Legends. Det er gøy å leke med disse og finne en spillestil som passer din måte å spille på aller best, selv om det nå i anmelderfasen er rimelig tydelig at noe må gjøres med balansen på spesielt et par av dem.

Fly on the wings of love!

Når du har valgt deg en karakter og tilpasset den karakteren med relics og annet snacks du tenker at er optimalt for din opplevelse, er du klar for et “run” i Nightreign. Det aktiverer du ved å gå til det nevnte Roundtable, velge deg en av de mange unike og fantastiske bossene fra en oversikt, og trykke på “commence expedition”. Du kan velge å gjøre runs alene, sammen med to tilfeldige andre spillere du blir matchet med, eller med to andre venner som du snakker med over Discord, PSN eller andre voicetjenester.

Et run i Nightreign fungerer akkurat som om Fortnite hadde vært et rent PvE-spill. Her skal du løpe som en gal fra sted til sted på dagtid på jakt etter ressurser, våpen, XP, amuletter, Sacred Flasks og annet, mens en truende sirkel rundt deg stadig snevrer inn kartet til et bittelite område. Er du utenfor ringen mister du liv, inntil du dør. Når ringen til slutt er på sitt aller minste har den laget et område for deg der du møter den avsluttende dagens miniboss. 

Løpetid.

Dersom du klarer denne bossen åpner hele kartet seg igjen, spillet signaliserer at du har overlevd til dag 2, og du nå igjen kan løpe som en gal etter ressurser og XP for å gå opp tilstrekkelig mye i level og ha utstyr som er godt nok for å ta ned dag 2-bossen. Og dette mener jeg av hele mitt hjerte: Hvis jeg står stille i fem sekunder i Elden Ring Nightreign får jeg fullstendig noia fordi jeg kaster bort tiden. Spillet har et så enormt høyt tempo at du er helt kokt i hodet etter to sammenhengende timer. Det er aldri hvile, aldri pustepause. 

Om du og dine klarer den avsluttende bossen på dag 2, blir dere transportert til en siste arena der dere (heldigvis!) i ro og mak og uten tidspress kan gjøre endelige justeringer før dere møter den endelige bossen dere for ca 45 minutter siden valgte dere som dagens mål. Klarer dere denne, kan dere smykke dere med en trophy for å ha klart en av de endelige bossene i spillet - og begynne å tenke på hvordan dere skal ta ned neste.

Noen av gjenstandene du har funnet eller vunnet kan du nå bruke i nye runs, og dermed gjøre fremtidens runs enklere. Elden Ring Nightreign er altså et roguelite delt opp i fem faser: Dag 1 - Boss - Dag 2 - Boss - Endelig boss, og hvis alle i teamet ditt dør på noe som helst tidspunkt i denne prosessen, er dere ute, og må begynne på nytt igjen på dag 1.

Levelsystemet er veldig bra, og det er generelt mange gode gameplayideer i Nightreign.

Og her kommer Elden Ring Nightreigns første store utfordring: Den tradisjonelle Souls-oppskriften kommer ikke til å la seg overføre til denne formelen for en stor del av spillerbasen. For: Mye av det som er det aller morsomst med FromSoft-spill for meg, er å lære hvordan en boss oppfører seg, og dermed kunne bli bedre i neste forsøk og føle mestring. Bare det å få tatt 10% mer av bossen sin HP-bar til neste forsøk, som i tradisjonelle Souls-spill er umiddelbart etter at du dør, siden du spawner utenfor bossen, føles som en win.

Men siden Nightreign er en roguelite, og det dermed er runs involvert, så kan du risikere å dø med EN GANG du kommer inn til en boss etter å ha fighta deg for livet og løpt på analogsticken stick drift gjennom et run i 45 minutter. Med andre ord rekker du ikke å lære noe som helst om denne bossen - det du må gjøre er å fighte deg gjennom nye ekstremt hektiske 45 minutter bare for å få muligheten til å prøve bossen igjen. Det er det ikke så mye mestringsfølelse i. 

Denne følelsen :-) Den er god, den :-)

I intervjuer har regissør Junya Ishizaki sagt at Elden Ring Nightreign enten kan spilles i trio eller som single player. Det er en løgn. 99% av verdens befolkning vil ikke få noe som helst ut av å spille Elden Ring Nightreign i single player, for det er helt. fullstendig. umulig. 

Jeg har runda Bloodborne, Demons Souls, Dark Souls 3, Elden Ring (der jeg til og med tok Melania på fjerde forsøk) og Shadow of The Erdtree inkludert å ta ned Radahn før spillet var ute på markedet, altså før det var mulig å se noen guides, så jeg kan med trygghet si at jeg objektivt sett er god i disse spillene.

Det er klart, det er fristende å bare gyve løs alene. IKKE LA DEG FRISTE.

Likevel har jeg på ingen som helst måte SJANS til å komme meg noe lenger enn forbi Day 2 i Elden Ring Nightreign når jeg spiller alene. Jeg får tre ganger så lite XP som når jeg spiller med to andre (og er dermed mye lavere level) og jeg rekker ikke å reise alle stedene man er helt nødt til å være innom for å være sterk nok til å karre seg til den siste bossen og klare den også.

Jeg sier likevel 99% av verdens befolkning av en grunn, for det er jo folk der ute som har runda Elden Ring i blinde kun styrt med tærne på fotkontrollere nedi to unike programmerte fotbad, så det er helt sikkert noen som knekker koden for å spille dette solo også. Men jeg kan med hånden på hjertet, etter over 30 timer med spilletid på seks dager si: Elden Ring Nightreign er ikke laget for å spille alene, og dersom du hadde planlagt å gjøre det kan du bare glemme å kjøpe spillet. Hold deg unna. 

Det er et bilde på et eller annet at du får mer liv av å gå i kirken.

Elden Ring Nightreign er derimot et helt magisk, hektisk og dødsgøy spill som både ser og høres vakkert ut og spiller råbra når man er tre venner i samme voicechat og i samme gruppe. Det er helt utrolig hvor stor forskjell det er på de to spillopplevelsene. 

Når man er tre stykker som samarbeider, finner synergier seg i mellom, syncer ulter, bygger loadouts for at de skal fungere sammen og leter etter spesifikke våpen og skadetyper som poison eller lightning damage fordi man vet at den endelige bossen er svak mot det, spiller man Elden Ring Nightreign som det var designet for å spilles.

Det å sammen ta ned boss etter boss og hoppe rundt i stua, juble inn i mikrofonen så noise gaten kicker inn og bli rørt av at en god venn av deg reddet livet ditt i siste sekund så du kunne ulte på bossen og dra i land seieren for hele trioen er en berusende opplevelse på linje med en hvilken som helst Victory Royale i Fortnite eller hvilken som helst annen boss i Elden Ring.

Følelsen av progresjon og mestring i ett skjermbilde.

Med andre ord er det åpenbart noe her som er veldig bra. 

Men det å ta en introvert spillerbase som i all hovedsak er vant med å sitte alene og lefle i time etter time med sin egen build, lete etter XP, bonfires og graces i ro og mak gjøre sin egen greie i hundrevis av timer, og påtvinge dem et spill der det er helt fullstendig umulig å mestre noe som helst uten å spille sammen med to andre venner som man kan snakke med samtidig, er jeg usikker på om er en god idé.

Det som på papiret muligens var et grep for å utvide FromSoft-apellen og treffe bredere har i min bok gjort det motsatte, det har snevret inn nisjen enda mer. Det går an å spille Fortnite alene, du får nesten ingenting ut av å spille Nightreign alene. 

Månemor.

Elden Ring Nightreign er et spill som ser magisk ut, høres magisk ut, og som når noen nivåer av gøygøy som få andre spill får til - når alle planetene står på rekke. Det skjer dessverre ikke ofte nok på vei mot å fullføre alle bossene til at spillet kommer til å skrive seg inn i historiebøkene som en klassiker.

Limveld er en helt fin verden som relativt fort (i FromSoft-sammenheng) blir repetitiv, runsene får etter hvert en helt tydelig oppskrift du bør følge på veien mot suksess, og hele premisset for det enormt hektiske gameplayet kommer til å gjøre at mange spillere går skuffet hjem fra spillopplevelsen. 

Jeg er ikke nødvendigvis en av dem, for jeg har kost meg veldig med å spille Nightreign når jeg spiller med to andre venner i voice chat. Da er det skikkelig, skikkelig gøy. Men: jeg vil at du skal vite at dette 100% er et online multiplayerspill. Det er ikke en tradisjonell FromSoft-spillopplevelse, og det er heller ikke et spill for FromSoft-purister. 

Elden Ring Nightreign er altså en solid multiplayeropplevelse for de få av oss som har to andre venner som også har lyst til å forkorte forventet levealder med et par år, og derfor får det 84 av 100 Hedemenn.