Nå skal jeg fortelle deg om en av de mest ambivalente spillopplevelsene jeg har hatt. Jeg har nemlig investert en porsjon av livet mitt, i form av timer, i spillet Endless Ocean Luminous.

Først og fremst: hva er Endless Ocean Luminous? Jo, det er en av vårens titler til Nintendo Switch, en slags marinbiologsimulator. Du inntar rollen som dykker, som tydeligvis er ekstremt dyktig, for du blir satt til å gjøre svært viktige oppgaver. Gjennom korte episoder av historiemodusen lærer du nemlig at området der du dykker, «The Veiled Sea» har mange uregelmessigheter, mysterier og en historie som du må hjelpe til å nøste opp i.

Når man ikke spiller historiemodusen, som består av veldig korte episoder, så kan man dykke enten solo, eller med inntil 29 andre spillere online. I Endless Ocean Luminous blir området prosedyremessig generert (sånn som en del roguelikes, red.anm), som gjør at alle kartene blir ulike.

Haien kommer :-)

Når du dykker, er hovedmålet å utforske, scanne fisk og andre dyr som bor i sjøen, finne skatter og løse mysterier. Dette spillet er megachill. Du går aldri tom for luft og selv de største predatorene med de skarpeste tennene er aldri sultne. Etter hvert som du går opp i nivå, kan du invitere større og større dyr til å svømme med deg. Kartene byr på alt fra korallrev, sunkne skip, dype kløfter og isbreer til rester av bygninger fra en urgammel sivilisasjon.

Endless Ocean Luminous er som sagt et spill der du kan kose deg og kjenne på stillheten under vann uten den klaustrofobiske følelsen. Dette likte jeg godt og jeg ble sittende i mange timer å bare… svømme rundt. Men, dette spillet har i mine øyne én gigantisk feil.

Jeg ble ganske interessert i spillets hovedhistorie og hvor den skulle føre meg. Her blir vi introdusert til det unike økosystemet som bor i «The Veiled Sea», det som truet med å ødelegge økosystemet og de katastrofale konsekvensene det ville ha. Jeg ble også introdusert for en mystisk gammel sivilisasjon som levde i dette området. SPOILERALERT!

Hva er dette, da? "Portveien flo", hehe :-)

Her kommer kjernen, handlingen og problemet:

Vi finner en artefakt fra denne gamle sivilisasjonen, et mysteriebrett. En steintavle med 99 firkanter, der det foreløpig er spørsmålstegn. I løpet av dykkene låses disse spørsmålstegnene opp og erstattes med tall og en beskrivelse av hva man har gjort for å låse det opp. Dette er altså en slags quest log, en motivasjon for å spille videre.

Å fullføre mysteriebrettet blir også en nødvendighet etter hvert, siden Endless Ocean Luminous har låst hovedhistorien bak nivåer. For å åpne episodene må man ha scannet x-antall fisker, som er et langtekkelig arbeid. Fiskene kan kun scannes en gang, og kun én av hver type på hvert brett. Når en "episode" ligger bak «scan 1000 fisker», så er dette altså en god gammaldags grind.

Det skal jobbes. Og det blir ganske så kjedelig, ganske så fort.

Syv timer senere har man kanskje scannet nok fisker. Hovedhistorien begynner å nærme seg et klimaks og man er klar for å bli belønnet for arbeidet.

Så viser det seg at hovedhistorien er låst bak et krav om å fullføre dette mysteriebrettet, med de 99 oppgavene, og at man ikke får vite hva oppgavene er før ETTER man har klart dem. Dette kan være alt fra å scanne ti forskjellige skilpadder til å svømme med «en fisk som har et spyd» på et bestemt sted. Ettersom områdene du dykker på genereres på nytt hver gang, er man heller ikke sikret at alle oppgavene i det hele tatt kan løses på det kartet du fikk lastes inn (!).

Lavoppløselig tang har aldri sett bedre ut enn i Endless Ocean Luminous.

Jeg bruker altså flere timer i blinde uten å ane om jeg er på vei mot å løse et eneste mysterie. Jeg synes det er helt OK å dykke sammen med tilfeldige folk i multiplayer, der vår eneste kommunikasjon er å markere kartet når vi finner noe interessant. I disse kartene samarbeider man også om å finne noen unike sjødyr, som kun dukker opp en liten periode. Det vekker et lite Pokémon-gen i meg, jeg må scanne alle!

Etter enda flere timer har jeg løst 49 av 99 mysterier på mysteriebrettet, og innser at jeg aldri kommer til å runde dette spillet. Jeg kommer mest sannsynlig heller aldri til å åpne dette spillet igjen, for motivasjonen min er borte. Den ligger låst bak det som føles som en umulig oppgave, å sulle rundt i så mange timer at man tilfeldigvis traff på mysteriene nok ganger. Selv om jeg ble nysgjerrig på hovedhistorien, er dette laaaaangt ifra bra nok til at det er verdt det.

Følelsen av ro og å flyte fritt er det beste og det eneste Endless Ocean Luminous har å by på.

Endless Ocean Luminous er altså et spill jeg vil anbefale deg som har lyst til å bare dykke rundt og nyte det stille, men mystiske livet under vann. Jeg ble sugd inn i denne atmosfæren og nøt det frem til jeg ble lei av å scanne fisker og innså at jeg aldri kom til å bli ferdig uansett.

Historien er helt OK, grafikken er helt OK og fiskene er veldig sjarmerende. Når det er sagt, så er dette et spill jeg aldri kommer til å plukke opp igjen.