Det er sjelden jeg spiller spill som føles som noe helt nytt. De aller fleste spill inneholder varianter av velkjente ideer og mekanikker. Og for å være helt ærlig, de gangene jeg spiller noe som føles grensesprengende og nyskapende, er spillopplevelsen som regel ikke så… bra. Noe blir ikke automatisk bra bare fordi det er nyskapende. Det er mange grunner til at ting gjøres som de gjøres, og det er fordi prøving og feiling over tiår har gitt oss en slags oppskrift som vi vet funker innenfor de ulike sjangrene. 

Det tok meg derfor veldig på senga da jeg i 2021 spilte CRPG-spillet Disco Elysium: The Final Cut, et spill som både føltes som noe jeg aldri hadde spilt før, og som var så bra at det ble et av mine favorittspill gjennom tidene. 

Akkurat det samme følte Christoffer Bodegård, en svensk fyr født i Motala, som fikk den siste plassen på spillutviklerlinja på universitetet i Skövde i 2015. Christoffer hadde alltid vært dypt fascinert av CRPG-er, altså tradisjonelle table top rollespill i digital form, der terninger avgjør valg og der historien fortelles gjennom millioner av tekstlinjer og forgreninger i valg. I bachelor- og masteroppgaven hans forsøkte han derfor kun å svare på ett enkelt spørsmål:

Hvordan skriver man gode valg? 

Jeg liker nærheten til spillskaper Christoffer Bodegård.

I 2019 hadde Christoffer jobbet med sitt eget CRPG i fire år. Han kom ingen vei. Han sleit med å få tekstbasert historiefortelling og combat til å funke sammen, og gikk i sirkler med prosjektet. 

Så kom Disco Elysium, og Christoffer falt pladask. Han låste seg inne, og gjorde ikke noe særlig annet i to måneder enn å spille Disco Elysium, analysere hvorfor det funka, researche hvordan det ble laget, og spille det mer. Han kastet det han hadde laget til sitt eget spill, og begynte på nytt. 

Grunnen til at jeg forteller denne historien, er fordi Esoteric Ebb, som er CRPG-et Christoffer endte med å lage, og spillet jeg snakker om i denne anmeldelsen, er mye mer enn “inspirert av” Disco Elysium.

Det er tilnærmet en kopi. 

Yup, That's Me.

Spillet legger heller ikke skjul på det, der det all sin tid har samme gameplay, samme måte å fortelle historiene på, og samme måte å implementere karakterenes indre tanker via både gameplay og via egne rollefigurer. De ulike evnene dine, som intelligens, styrke og karisma er personifisert, akkurat som i Disco Elysium. Til og med åpningssekvensen og anslaget i de to spillene er metodisk kliss like!

Der du i Disco Elysium er inne i hodet til hovedpersonen Harry Du Bois idet han svever mellom liv og død etter en fyllekule av dimensjoner, er du i Esoterric Ebb inne i hodet til The Cleric, som svever mellom liv og død etter å ha “druknet” i en elv. 

Og når et spill er så likt som inspirasjonen, er det også nødt til å finne seg i å bli stilt direkte opp mot sin forgjenger. Disco Elysium er et perfekt spill, Esoteric Ebb er ikke det. Det er litt svakere i alle ledd. Samtidig, når inspirasjon er et perfekt spill, er også fanboyfetteren et dritbra spill. 

Det er mye å le av i Esoteric Ebb, beskrivelsene i inventoryet inkludert.

Se for deg Disco Elysium satt til et fantasyunivers, og du har Esoteric Ebb. Her spiller du som The Cleric, som kommer til seg selv etter en tidligere nevnt nær døden-opplevelse, og som nå må løse en krimgåte. 

Det er nemlig bare fem dager igjen til en historisk hendelse i byen Norvik: nå skal det første demokratiske valget noensinne gjennomføres. Ut av ingenting eksploderer en tebutikk midt i hjertet av byen, og du får oppdraget med å finne ut av hva som har skjedd. Parallelt med å finne svaret på om eksplosjonen er en forsøksvis sabotasje av demokratiet, må du også navigere deg gjennom alle de ulike politiske faksjonene i byens ønsker og behov for å finne svaret på det aller, aller viktigste: hva du selv skal stemme i valget. 

Spe på hovedhistorien med masse herlige sidequests om snikmordere, alver, gåter fra en drita sfinx og økonomiske intriger, og du har en fornøyelig kosepakke av innhold som er umulig å mislike. 

Klart man er skarp i replikken når man har hoggtenner.

Gameplayet består som i Disco Elysium av å ta valg, og å kaste terninger. Loot, spells og våpen du finner underveis ved å stjele, utforske eller løse puzzles kan gi deg plusspoeng på ulike karaktertrekk, og modifisere klassiske DND-checks slik at de blir lettere. Et eksempel kan være at du må kaste 12 eller høyere på en 20-sidet terning for å kunne sverde ned en tulling, men kanskje bare 6 eller høyere på samme terning for å snakke deg ut av situasjonen, hvis karakteren din er en karismatisk type. 

Og det er her, i disse kampsekvensene og det som leder opp til dem at Esoteric Ebb er på sitt beste. Manuset er bunnsolid, de ulike valgene er godt motiverte, mysteriene er mange og innviklede, det føles givende å utforske områdene og det er spennende å se hva som skjer videre i dialogene. 

Som du forøvrig må ha enormt med tålmodighet for å komme deg gjennom. 

Spillet har nemlig ingen voice acting. Og det er nok i beste fall krevende og i verste fall en deal breaker for mange spillere i et spill som består av millioner med tekstlinjer. Personlig liker jeg å lese bøker, og koser meg med det. Likevel må jeg si at jeg er bortskjemt fra The Final Cut av Disco Elysium, der absolutt alt av tekst også er stemmelagt. Det er slitsomt og tungt for hodet å spille Esoteric Ebb noe særlig mer enn tre timer av gangen.

Til og med soundtracket er til tider så godt som kopiert fra Disco Elysium!

Esoteric Ebb har en utrolig kul artstil, en levende verden jeg liker å være i, en flott og spennende historie, et herlig soundtrack og lyddesign, manuset er til tider hysterisk morsomt og både quest-, level- og lootsystemene er svært gode. Er du CRPG-fan, og liker spill som Disco Elysium og Citizen Sleeper, MÅ du spille Esoteric Ebb. 

Jeg skulle bare ønske det hadde selvtillit til å være litt mer seg selv, og litt mindre en kopi av Disco Elysium, for når Esoteric Ebb en gang i blant faktisk tar steget ut av inspirasjonen, og bringer noe helt nytt til bordet (som i kampsituasjonene, som er løst eksemplarisk godt), er spillet på sitt aller beste. 

Sammenlikningen med storebror gjør at de få svakhetene som er her blir tydeligere. Samtidig, når svakhetene kommer av å måles opp mot et av spillhistoriens aller beste spill, er Esoteric Ebb et av årets hittil beste spill.