Cutscenen går sømløst over i umiskjennelig gameplay.

Jeg tar kontroll over min nattsvarte Nissan Skyline GT-R fra 1992, flankert av to gode venner som om vi gjenskaper introen til The Grand Tour sesong 1. Jeg svir gummi under de grønne, lave trærne og skimter Mt. Fuji i det fjerne før jeg kjører opp på siden av Japans ikoniske Shinkansen.

Som om det er det mest selvfølgelige i verden, tar jeg opp kampen med lyntoget. 

Nissan GTR og Tokyo Drift: Name a more iconic duo.

Jeg rekker bare såvidt å reflektere over hvor fett jeg har det før kameraet panner opp over fjellsidene, og stopper i toppen av en snøfylt slalåmbakke. Sømløst tar jeg kontrollen over en blodtrimma firehjuling og hopper i slow motion utfor henget.

Jeg kniver meg vei nedover slalåmbakken i luftige svev og brekkslædder, og slår motstanderen min med en halv billengde. Jeg ligger bredt over målstreken, og klippeteamet lager en overgang Quentin Tarantino ville vært stolt av samtidig som japansk city pop fyller øregangene mine. 

Et blunk, og jeg befinner meg i en ikonisk gul Porsche 911 Turbo i 200 kilometer i timen under lyserosa Sakuratrær med en entusiastisk J-pop-profil over radioen. Jeg legger konkurrentene bak meg og kjører inn i en tunnel. Hele rommet fylles umiddelbart av lyden av et 3.8 liters sekssylindra beist som gjør at jeg utvikler hårvekst og ståpels inni ryggraden.

Jeg skyter ut av tunnelen med målet i sikte og et bredt glis rundt munnen. Et glis som blir til ren latter når det neste som skjer er at Japanske myndigheter skyter opp en romrakett som jeg kjører under og forbi. Akkurat nå, er jeg verdens kuleste fyr. 

Velkommen til verdens soleklart beste arkadebilspillserie. 

Velkommen til Forza Horizon 6. 

Grenseløst. Og grisegøy! 

La oss bare ta det med en gang: Hvis du har spilt noen av Forza Horizon-spillene før, så vet du hva du går til. En fargerik og adrenalinfylt åpen verden på ambulerende turné til en ny verdensomspennende location i hvert spill. Vi har vært i grønne England, iltre Mexico og flere andre steder - denne gangen er vi som du sikkert har forstått i Japan, i krysningen mellom det tradisjonelle og det moderne. 

Finnes det egentlig en bedre location å legge et Forza Horizon-spill til?

How can you not be romantic about video games?

I et land som innehar kontrastene fra Shibuyakrysset til de grønne åsene under Mt. Fuji? I et land som både omfavner teknologi og tradisjon, og som ikke minst har en av verdens rikeste bilkulturer og historie? Et land som er kjent for alt fra Tokyo Drift, lave Toyota Celicaer fra 1994 med neon montert i potta og Petter Solbergs WRC-vinnende Subaru Impreza til cruisesessions i Toyota 2000GT eller åpne Mazda MX-5er fra 1989?

Svaret på det er nei. Det finnes ingen bedre locations for Forza Horizon-serien. 

Og alt det jeg beskrev over, har jeg opplevd i Forza Horizon 6. 

Det eneste som mangler er Petter Stormare.

Forza Horizon har alltid skjønt det aller viktigste med arkadebilspill: Det er ikke så farlig om det er realistisk, det viktigste er at det er gøy. 

I Forza Horizon 6 er det aller, aller gøyest i de syv elleville Horizon Rush-eventsene, som pusher grensene for hva racing kan være. Dette er store, regisserte set-pieces som i blant føles som plattform- og puzzlespill der jeg kriger mot klokka, og må prøve om igjen og om igjen fordi jeg MÅ klare å få tre stjerner. Jeg kan ikke sammenlikne følelsen av disse med noe annet enn med å ta ned en boss i et FromSoft-spill. Det er, for meg, akkurat like fett, og akkurat like tilfredsstillende. Jeg elsker det. 

Gundam sklir like godt inn i Forza Horizon-serien som velsmurte sylindere i en V8-er.

Forza Horizon 6 er nesten like gøy når jeg kjører ett av de fem hundre tusen ulike racene, eventene eller skattejaktene jeg kan oppsøke, eller når jeg nyter friheten og lager mine egne historier gjennom de nydelige landskapene.

Jeg elsker følelsen av å utrygt danse rundt på leireveier med en Ferrari FXX-K Evo fra 2018, og ligge helt på grensen av hva jeg tåler før rumpa kommer. Den bilen er på ingen som helst måte laget for det underlaget, men hvem bryr seg? Jeg kjører der fordi jeg har lyst. Og fordi jeg kan. Og det er det hele Forza Horizon-serien handler om.

Møtte en gjeng online. Vi brukte 10 minutter på å finne andre spillere for å fylle en parkeringsplass. PEAK GAMING!

Jeg tror ikke det er så mye vits i å grave endeløst dypt i min vurdering av Forza Horizon 6. Jeg nøyer meg med å si at jeg liker absolutt alt med det, bortsett fra to ting:

Folka er helt sjukt stygge. Altså: Det er en parodi.

En ting er at et spill i denne sjangeren ikke handler om menneskene, det handler om bilene, lydene og kjørefølelsen. Men du vet at det er noe galt når alle sekvenser som involverer mennesker filmes langt unna de det handler om, fordi spillskaperne vet at menneskene rent utseendemessig holder PS2-nivå. Jeg mener det! Det er ikke overdrevet! Ansiktene, animasjonene og menneskene ser ut som om de er 25 år gamle.

Igjen; dette er ikke noe viktig i spillet, jeg syns bare det er en kuriositet. Er det for å få spillet til å kjøre på XBOX Series S? Ikke vet jeg. 

Resten av spillet ser helt nydelig pent ut og kjører som en drøm. For ordens skyld spiller jeg på Ultra på PC, og har rundt 120 fps. Jeg syns ikke det å ha mer enn et tålelig antall fps er viktig i noen spill, men akkurat i bilspill, er det det. I 300 kilometer i timen kan ikke virkeligheten hakke. 

Ikke bare er NPC-ene grisestygge, de er i blant (som her) SAMME NPC (?!) med like animasjoner og like klær.

Det andre ankepunktet, er at oppskriften nå er så oppskriftsmessig at Forza Horizon-spillene har laget et luksusproblem for seg selv: hvordan eller hvorfor forandre på perfeksjon?

Jeg ga Forza Horizon 5 100 av 100 Hedemenn, og kalte det et perfekt spill i sin sjanger. Jeg opplever at Forza Horizon 6 ikke tar lange nok steg videre derfra for å kunne kalle seg perfekt, og kjenner at jeg skulle ønske jeg hadde blitt litt mer overrasket underveis.

Selv om jeg fortsatt hviner av glede gjennom replikaer av C1-løkka, opp Gingko Avenue og gjennom fjellpassene Mt. Haruna og Bandai Azuma, kjenner jeg en snikende følelse av at jeg har gjort det samme gjennom England, Mexico eller Australia før. 

Dette kartet har du sett før. Men gjør det noe, a? Napoleonskake er like godt nå som i 1998.

Likevel: disse to tingene er småting i den store sammenhengen, for jeg elsker Forza Horizon 6. Hvis dette er ditt første spill i serien, vil det garantert gi deg evigvarende, adrenalinfylte, bensinluktende minner.

Jeg vet ikke hva du skal i sommer, men jeg vet hva jeg skal:

Jeg skal ligge bredt i en RX7 gjennom Akihabara, og jeg kommer ikke til å gi meg med det før jeg bytter ut Mazdaen med en Pegassi og Tokyo med Vice City.