Gran Turismo 7

Andreas Hedemann
02 mars 2022
PlayStation 5

Det vakreste avsnittet av et 25 år langt kjærlighetsbrev.

Det er et fantastisk år for oss som er glade i spill. Og i et spillår der vi får opplevelser som Elden Ring, Horizon: Forbidden West og Destiny 2: The Witch Queen, er det kanskje litt spesielt at det spillet jeg har sett mest frem til er det syvende spillet i Gran Turismo-serien, men kanskje ikke? De som har hørt på Nerdelandslaget en stund vet at jeg har spilt alle Gran Turismo-spillene i serien, og var skuffet over Gran Turismo Sport, som tok serien i en ny og mer onlinefokusert retning.

Derfor er det gledelig at Gran Turismo 7 er her, med lovnadene om å videreutvikle den tradisjonelle oppskriften vi sist så i det ni år gamle Gran Turismo 6. Har de holdt det de har lovet? Og i så fall: har tiden gått fra oppskriften som først så dagens lys for 25 år siden?

Og selvsagt, i hjertet av en harcorde bilsimulator for entusiastene: Caféen.

For å ta det med en gang: Gran Turismo er en bilsimulator. Det vil si at fysikken, bilene, banene, doseringene, lydene, været osv gjør sitt aller beste for å ligge så tett opp til virkeligheten som mulig. I motsetning til Forza Horizon, en arkaderacer som strekker virkelighetens grenser, er målet i Gran Turismo å bli den beste og mest allsidige sjåføren; uavhengig av bil, vær og bane. Med andre ord blir det å sammenlikne disse to spillene litt det samme som å sammenlikne Shooting Range Simulator med Warzone, bare fordi det brukes våpen i begge spillene.

Med det ute av veien, kan vi gyve løs på selve spillet, og det er som Polyphony har sagt: tilbake til røttene. Etter en helt magisk videointroduksjon i beste Gran Turismo-stil som befester bilens kulturelle posisjon, gis du tilgang til en tradisjonell hjemskjerm der du i tur og orden låser opp tuningshopen, showroom for biler, garasjen, onlineløp, lisenskjøring, spesialoppdrag og mye, mye mer. Det de aller fleste vil gyve løs på med en gang er den tradisjonelle Gran Turismo-modusen, single player-delen der det handler om å vinne ulike race med ulike forutsetninger mot andre AI-sjåfører. I motsetning til tidligere Gran Turismo-spill låser man her ikke opp cuper, man låser i stedet opp ulike baner i verden - og cupene åpner seg så i tur og orden og avholdes på disse banene. Det gjør at man får et mer personlig forhold til de ulike banene, og gjør dem enklere å skille fra hverandre.

Fra Tsukuba til Suzuka: Du har kontinentet for dine føtter, og det er opp til deg å bli Big in Japan.

Oppdragene i Gran Turismo 7 spenner fra å kjøre 18-hesters Fiat 500 fra 1965, der du er nødt til å ikke bremse for mye før en motbakke, slik at bilen stopper på grunn av manglende motorkraft, til Bugatti Veyron-race i 400 kilometer i timen på en spesialbygget testbane. Kreativiteten har fått fritt spillerom i Gran Turismo 7, og stol på meg når jeg sier at Gran Turismo-purister kommer til å hvine av glede over alle utfordringene i lisens- og oppdragsbiten.

Det er mange nyvinninger her, og alle er gode, men den største nyvinningen, Cafeen, er også den beste i et Gran Turismo-spill noensinne. Cafeen fungerer på mange måter som motoren i Gran Turismo 7, eller quests i en RPG om du vil. Her får du i oppdrag å eksempelvis skaffe deg tre ulike varianter av Porsche 911, noe du kan gjøre ved å vinne i ulike race eller kjøpe dem når de f eks dukker opp i bruktbutikken. Når du fullfører en quest i cafeen, får du oppleve små historiske tilbakeblikk knyttet til den spesifikke modellserien i vakre omgivelser. Jeg har lært masse av å se de nydelige små filmoppsummeringene om produsenter og bilmodeller, og oppfordrer alle på det sterkeste til å ta seg tid til å bade litt i disse slående vakre sekvensene.

"Vil du ha melk i C7-en, eller tar du den svart?"

Og apropos slående vakkert; HJELP for en grafikk! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette slik at du som hører på forstår det, men jeg skal prøve likevel: jeg har aldri opplevd maken til lysbruk og detaljfokus som i Gran Turismo 7. For første gang i mitt liv sliter jeg til tider med å forstå om det jeg ser på er video skutt med kamera eller video produsert i en spillmotor. Man skulle tro at dette har ført til Gran Turismo-seriens største ankepunkt: loadingtider? Vel, jeg spiller på PS5, og hold dere fast: loadingtidene er ikke-eksisterende.

Men hvordan føles selve bilkjøringen? Den føles fuckings amazing. Hver kurve, hver dosering, hver sving, hver bit med asfalt er lagt i respekt for deg som spiller. Hver eneste gang jeg driter meg ut i et race i Gran Turismo 7 er det utelukkende min egen feil. Jeg har ikke opplevd noen rar AI, ikke en eneste bug, ikke en sky på feil sted. Gran Turismo 7 benytter seg også i høyeste grad av adaptive triggere og haptic feedback i dualsense, som gjør at man føler hvert eneste girskift som et markant dunk, og varianter i underlaget rundt omkring i håndkontrollen dersom de skjer foran, bak, på venstre eller høyre side av bilen i veibanen. Oppsummert er selve gameplayet i Gran Turismo 7 er den beste bilkjøringen jeg har opplevd i et Gran Turismo-spill hittil.

Spillet har en veldig fin fleksibel vanskelighetsgrad som er lett å utnytte til sin egen bjørnetjeneste - og dette er en stor advarsel fra meg: Gran Turismo 7 er kjedelig når det er for lett. Spillet handler for meg om å stadig bli bedre til å kjøre helt til du er så god at du vinner på skills, ikke fordi du bare har en mye bedre bil enn motstanderne eller fordi de kjører med gassen halvveis i bånn. Se for deg at du skulle gjort deg selv udødelig dersom du møtte på motstand i Elden Ring? Det hadde gitt mye lavere mestringsfølelse, og opplevelsen av å endelig komme videre i spillet mye kjipere. Jeg spiller selv på hard, og det sier jeg ikke for å flexe, jeg sier det fordi jeg tror de aller fleste som har spilt en eller annen form for bilspill før bør spille på den vanskelighetsgraden.

I den nye modusen "Music Rally" må du kjøre så langt som mulig før musikken stopper.

Gran Turismo 7 tilfredsstiller også i høyeste grad samlergenet, for her får du så mye historisk kjøtt på beinet knyttet til hver eneste millimeter av alle de over 420 bilmodellene du kan samle på, vaske, kose med og bruke timesvis på å kikke på ulikt interiør, girspaker og tuningdeler til. Jeg tør påstå at den gjennomsnittlige Gran Turismo-spiller setter nesten like stor pris på disse pausene fra kjøringen som selve kjøringen, og du kan virkelig fordype deg i dette dersom du ønsker.

Er det noe å plukke på her? Tja. Det er et par ting jeg har irritert meg over knyttet til noen designvalg i menyen, som i alle Gran Turismo-spill. Det er for eksempel ikke mulig å komme seg direkte til verkstedet når man er dypt inne i en racemeny og det er heller ikke mulig å komme seg tilbake til hoveskjermen ved å holde inne tilbakeknappen på kontrollen. Man må trykke mange ganger på knappen for å gå helt ut, og så inn i verkstedet, og dette føles utdatert. Det er også vanskelig å intuitivt forstå værforholdene før et løp, som gjør at man eksempelvis ikke får tatt velbegrunnede avgjørelser om å gå for regndekk eller slicks. Dette kan ødelegge et løp som ikke er lagt opp for pitting dersom det begynner å pøsregne, og sørge for at er nødt til å starte på nytt etter å ha spilt mange runder.

Det er mulig å gå full Looney Tunes i den oppdaterte tuningsjappa "Understeer Engineering".

Men dette blir ubetydelige småting i det store bildet. I Nerdelandslaget elsker vi nerder, og Gran Turismo 7 er motornerdenes ultimate spill. Det er få ting som slår følelsen av å forstå hvorfor du taper på Fuji Speedway, gjøre de nødvendige justeringene av dekk og stivhet i støtdempere og oppnå de marginale fordelene som gir deg seieren etter femten minutter intens racing. Jeg har selv reist meg opp og jublet høyt i stua med adrenalin oppunder haka, helt vill i blikket etter tidelsseire på grunn av perfekt slipstreaming på oppløpet.

Jeg er fullt klar over at bilsimulatorspill som Gran Turismo 7 ikke er for alle, og dersom det å hente tidel etter tidel på rundetidene på Laguna Seca, Nürburgring eller noen av alle de nye fantastiske motorsportsbanene som er inkludert i Gran Turismo 7 ikke høres spesielt gøy ut, så er ikke dette spillet for deg.

Men: Det er spillet for meg, og jeg kunne ha snakket i timesvis om hvor vakkert og rørende det er at Gran Turismos 25-årsjubileum krones med Gran Turismo 7. Om musikken, om nostalgien, om respekten for bilkjøringens kunst og håndverk, om kjærligheten til motorsport og om fellesskapet som kommer til å komme sammen online i kjølvannet av dette mesterverket av et bilspill.

Grafikken og detaljfokuset grenser til tider til det absurde.

Med unntak av noen litt klønete meny- og designvalg som Gran Turismo-serien alltid har slitt med, setter Gran Turismo 7 bransjestandarden for tilgjengelige bilsimulatorspill, og da er det vanskelig å gi det noe lavere enn 94 av 100 Hedemenn.

Vi er fryktelig nære det perfekte Gran Turismo-spill nå, Polyphony.

Dette er det beste hittil.

Poengsum

94/100

hedemenn