
Kingdom Come: Deliverance 2

Hasse Hope
03 feb. 2025PlayStation 5
Et av årets store fenomener.
De av dere som har fulgt podkasten vår en stund, har muligens fått med dere at jeg har et usedvanlig nerdete forhold til middelalderen. Jeg leser bøker om krigene de førte, ser filmer om de største hendelsene, ser YouTube-videoer om maten de spiste, hører podkaster om sexlivet deres – kort fortalt, det har blitt min største hobby.
For et år siden kjente jeg meg igjen i “alle menn tenker på romerriket én gang daglig”-memen, men for meg ville det vært enda mer gjenkjenbart med “alle menn tenker på middelalderen 15 ganger daglig”.
Derfor har jeg virkelig sett fram til Kingdom Come Deliverance II. Kanskje mer enn noe spill på mange år. Og det handler om min middelalder-fascinasjon, ikke om det forrige spillet.
Velkommen til en enklere tid! En enklere tid fylt med dysenteri, malaria, difteri, influensa, tyfus, kopper, pest og spedalskhet.
Spill én i serien gadd jeg nemlig ikke å fullføre. Faktisk stoppet jeg etter to, tre timer. Ikke fordi det var dårlig, men det var så rufsete i kantene. Det så ikke spesielt vakkert ut. Mye bugs. Og ikke minst var det lite optimalisert for playstation.
Men en hvilken som helst landsbyidiot på torget kunne se at dette spillet hadde enormt potensial. Det hadde en voldsom skaperglede, kunstnerisk gnist og egenart, og manglet egentlig bare et større budsjett for å være det det hadde lyst til å være.
Nå er oppfølgeren her, og ved Jesu Kristi navn, budsjettet er tidobla.
Noe av det mest gjenkjennelige med middelalderen: Hest i onepiece.
I Kingdom Come Deliverance 2, herfra og ut omtalt som Kingdom Come 2, handler om samme dude som i det første spillet. Den tsjekkiske smeden Henry nærmer seg ridderstatus, og er ute på oppdrag med sin riddersjef Sir Capon, der de skal overlevere et viktig dokument. De blir overfalt på veien, og må komme seg til nærmeste by i bare underbuksa, og overbevise folk om at de ER faktisk riddere! Og de HAR en viktig beskjed å levere! Men det blir lettere sagt enn gjort.
Sånn begynner eventyret, og du følger en morsom, spennende og underholdende hovedhistorie som funker bra. I tillegg er det masse, MASSE sidequests, og jeg anbefaler dem på det varmeste. Ja, det er masse fetch-quests og liknende, men de er med på å bygge opp under universet, og lærer deg noe om tiden du lever i. Dette har særlig stor verdi om man faktisk er interessert i middelalderen, men jeg mener dette bør være gøy for andre også.
Spilldesign på sitt beste: Masse spennende å finne ut av der du står. Det store målet i horisonten.
Du har oppgaver som er lettbeinte, for eksempel når du skal finne en dude som er flink til å slåss, fordi du vil ha ham i gjengen din, men så viser det seg at han tapte i terningspill kvelden før og prøvde å gjemme seg fra motspillerne i en sump fylt med menneskebæsj, også døde han der, så du må dra ham ut fra bæsjen, men så kommer plutselig de han tapte i spillet mot, og de utfordrer deg til duell, også må du slåss mot dem mens dere står til knærne i bæsj.
Men det er også såre historier å finne, som den gamle jordmoren som har blitt forvist fra landsbyen sin etter et barn hun hjalp fram døde etter fødselen, der hun trygler deg om å drepe faren til det avdøde barnet, fordi det er han som har overbevist byen om at hun er en heks, også må du ta et moralsk standpunkt og se om du vil hjelpe henne.
Det tar ikke lang tid før noen har lyst til å kline til deg i KCD2.
Så alt det er bra. Men der spillet skinner for meg, det er i hvordan det nekter å gå på kompromiss med seg selv. Dette skal være en middelalder-sim, og da skal ting skje sånn som for 700 år siden. Du smir sverd i smia i fem minutter, du steker maten din for at den ikke skal bli så fort bedervet, det tar LANG tid å komme seg fra sted til sted, og i motsetning til så mange middelalderfilmer så prøver de faktisk å være historisk korrekt.
Det eneste unntaket jeg har funnet er at det er en scene der det skytes med ild-piler, og det var ikke en greie egentlig. Hva er vitsen, man dør ikke noe mer av å bli truffet av en ildpil, liksom. Så det er noe Hollywood gjør for at man skal kunne se pilene, særlig om natten. Men det går helt fint, Kingdom Come 2!
Enhver sesjon med utforskning er livsfarlig. Spill KCD2 som om du kan dø rundt hvert hjørne.
Jeg merker jeg kan snakke ganske lenge om dette spillet, men vit dette:
Historien er spennende, sidequestene er laget med kjærlighet, det er et GODT manus her, som til og med er morsomt til tider, det er masse gode stemmeskuespillere, og ikke minst: spillet er stort. Skikkelig stort. Ikke som i at kartene er større enn No Mans Sky, men at det er så mye som skjer her at man fort kan finne på å bruke over 100 timer på dette. Kanskje 150.
..men til syvende og sist er det dette det handler om. Middelalderdrømmen.
Dette spillet ga meg AKKURAT det jeg ønsket, og jeg spår at dette vil bli et av årets store fenomener.
Hvis du liker Skyrim og Witcher 3 og Baldurs Gate 3 og generelt Fantasy-spill, så håper jeg du også vil like dette. Det har ikke drager, det har ikke magi, det har ikke alver og hekser hi hi, men det har et rikt, medrivende, levende univers som jeg ble helt oppslukt av.