Lego Batman: Legacy Of The Dark Knight er her! Og det har fått mer oppmerksomhet enn man
kanskje skulle tro. Men ett spørsmål melder seg oppi alt rabalderet: synes jeg, Hasse, at
spillet lever opp til hypen?

Det er meg, Batman. Det er jeg som er meg, Batman.

Og bare for å avklare: jeg har ikke spilt så mange av Lego-spillene. Det jeg er mest gira på
innenfor dette danske lekeuniverset, er filmene. Den første Lego-filmen er et stykke
renspikka magi, og Lego Batman-filmen er helt der oppe med det beste av Batman-
fortellinger (jeg har sett den fire ganger!)

Så mange vil nok spørre seg selv om dette spillet kan nå høydene til Arkham-spillene, men
for meg blir spørsmålet først og fremst om dette kan leve opp til filmen fra 2017.

Jeg er Batman, og jeg kan fly. Se på meg, Batman som flyr.

Handlingen dekker så å si alle live-action Batman-filmene, uten at det nødvendigvis dykker
dypt ned i dem. Når du går inn og skal kjøpe spillet på for eksempel Steam, står det at dette
er “The Essential Batman Story”, og det vet jeg ikke akkurat om stemmer, det er jo mest av
alt et sammendrag av de mest kjente historiene fra superhelten siden 1989.

Gameplayet er tydelig inspirert av Arkham-trilogien, noe vi til og med ser i rulleteksten, der
flere fra Rocksteady listes opp. Free-flow-kampsystemet i Lego Batman er aldri like tight
som i disse legendariske spillene, men til å være et Lego-spill er det ganske imponerende
hvor bra flyt man får her.

Jeg er Batman og jeg kan spille gitar. Rocke-Batman. Batman-rock.

Så var det Gothams åpne verden da. Her fyrer spillet på alle sylindre: det er en pulserende,
levende by full av detaljer. Å bevege seg rundt i Gotham er en fornøyelse, enten du glir over
hustak eller druser gjennom gatene i batmobilen. Det er påfallende stort, og det er mye å
gjøre her, litt i overkant kanskje, men det er bare hvis du vil hundreprosente det. (Er dette
blitt et verb? Å hundreprosente? Hvis ikke, skal jeg i løpet av de neste tre årene få det inn i
naob, det norske akademis ordbok.)

Humoren er det viktigste for meg i et spill som minner så mye om filmen fra 2017, og her er
det både hit and miss. Det var flere ganger jeg humret, enda flere ganger jeg smilte, men det
er merkbart hvor mye høyere nivå det er på manuset i filmen. Jeg merker at de prøver hardt,
og vil så gjerne være helt der oppe, men får det ikke til så ofte som de burde.

Hvorfor er det ikke bilde av meg, Batman? Dette er Robin, ikke meg, Batman.

Stemmeskuespillet er heller ikke helt magisk. Og Batman-animasjonsserier har alltid vært
bortskjemt med ekstremt godt stemmeskuespill, både i Batman: The Animated Series fra 90-
tallet, i Batman-filmen fra 2017 (som jeg tydeligvis må nevne i annenhver setning i denne
anmeldelsen), og ikke minst i den helt koko bra Harley Quinn-serien på HBO.

Skuespillerne i dette spillet er habile, men med unntak av Matt Berry som Bane, så synes
jeg ikke disse skuespillerne har nok sjarm til å heve produktet her. Han som spiller Batman
er helt grei, intet mer. Det merkes for øvrig også godt at nesten alle sammen er briter, selv
om de stort sett spiller amerikanere, og det irriterer øret mitt litt.

Dette er meg, Batman, i lav oppløsning. Jeg er Batman.

Alt i alt er dette en fin totalpakke, et spill som bør glede fans av både Lego-spill og Batman-
eventyr, men jeg er nødt til å legge en liten demper på hypen, da jeg ser for mange mangler
til å kunne være med på den mest intense hyllesten. Spillet er komfortabelt, sjarmerende og
tidvis genuint fornøyelig, men når aldri helt opp til det det kunne ha vært.

Derfor blir det smågretne 74 av 100 fra meg, MEN jeg vil legge ved en uoffisiell score her
også:

Hvis du er et barn på mellom 7 og 12 år, er dette en klink 95 av 100.