De er noen magikere, de spanske utviklerne i Nomada Studio. 

Da de debuterte med det relativt utilgjengelige (i den store sammenhengen), og helt fantastiske spillet Gris i 2018 viste de oss at menneskene som utgjør spillstudioet evner å ta med spillerne på emosjonelle spillopplevelser via “show, don't tell”-prinsippet. Gris er en historie om en ung jente, fylt med håp, satt tilbake av en sorg hun er nødt til å jobbe seg gjennom for å kunne reise seg igjen. Det er en menneskelig, og veldig sterk historie, som resonnerer med mange av oss. 

Nå, seks år etter, har utviklerne igjen skapt en historie om en ung jente som får sin verden snudd på hodet - og som må kjempe seg gjennom det mørkeste mørket for at ting skal ordne seg igjen. Neva er et spill om forsoning, men også om livets sirkel, og den uunngåelige syklusen vi alle er en del av.

Og det er nesten like bra som Gris.

Kykkeli-klemmetid <3

Det aller, aller beste med Neva er også det første som møter deg når du spiller det. Nomada Studio er mestere på det audio-visuelle, og Neva slår deg i bakken akkurat som Gris gjorde det i 2018. Jeg vil strekke meg så langt som å si at Neva er enda vakrere enn Gris, og at det kanskje er det aller vakreste spillet i sin sjanger. Og hvilken sjanger er det?

Neva er et 2D, sidescrollende eventyrspill med plattformelementer, men spill i den sjangeren kan være like ulike som dagen er lang, så det er enklere å sammenlikne det med andre spillopplevelser. Noen eksempler på spill som likner på Neva på overflaten er Limbo og Inside. Du beveger deg altså fra venstre mot høyre, må løse puzzles og ta inn følelsen av en veldig stemningsfull verden. 

En merkelig lite organisk form som skiller seg ut i de naturlige omgivelsene? Det kan kun bety én ting: puzzle.

Det som gjør Neva unikt, er at det også låner elementer fra spill som Dead Cells og Hollow Knight - i selve slåssingen. Spillet har med andre ord et langt høyere tempo enn eksempelvis nevnte Limbo. Her både rir du i høy fart gjennom vakre landskaper og slåss og dodger frenetisk i kamper med vanskelige bosser og fiender der du må mestre dobbelthopp og det å utnytte “henge i lufta”-teknikk samtidig som du slåss, med andre ord litt som i Rayman Legends og tildels også Celeste.

Neva er altså et spill som gameplaymessig handler om å mestre mekanikkene du blir tildelt. Og selv om de ikke er så mange, fungerer de perfekt sammen og gjør at totalinntrykket er et spill som i tillegg til å se ulidelig vakkert ut, også er veldig gøy å spille. 

De største tablåene i Neva tar pusten fra deg.

Historien i Neva dreier seg rundt karakteren du spiller, en ung kvinne ved navn Alba og hennes forhold til en ulveaktig skapning ved navn Neva. Samtidig som du og Neva sammen utforsker og rydder opp i en verden ødelagt av mørke krefter, knyttes båndet mellom Alba og Neva stadig sterkere.

Spillet er delt inn i fire kapitler, representert ved de fire årstidene sommer, høst, vinter og vår. Etter hvert som du og Neva sammen kjemper dere gjennom disse fire årstidene, vokser Neva fra en liten valp og til en stor, fryktløs og vakker hvit skapning som får nye evner og forandrer på gameplayet. 

KOM IGJEN NEVA TA DEN DUMME SLEMMINGEN

Jeg var skeptisk til Neva etter å ha spilt gjennom sommer-delen, som er den første timen av spillet. Jeg likte det jeg opplevde, men jeg syns spillet hadde et litt haltende tempo, med for mye hvile, for enkelt gameplay og puzzles som undervurderte meg som spiller.

Når det samtidig begynte å snike seg innpå meg en følelse av at historien og karakterene også var skrevet utelukkende for å få meg til å føle noe, og ikke fordi dette var en historie skaperne virkelig ønsket å fortelle, begynte det for alvor å brenne et blått lys for Nevas evne til å havne noe særlig høyere enn rundt 65 - 70 på karakterskalaen.

Til tider er det enkelt å peke på de gode inspirasjonskildene i Neva.

Heldigvis røsket Neva tak i meg på mest mulig voldsomme vis da vi sammen startet kapittel to, høsten, og derfra og ut, de neste tre timene, var Neva en magisk fryd å spille, som jeg ikke har noe å utsette på.

Dette er altså en oppfordring til deg som spiller spillet: Hvis du kjenner at det lugger litt den første timen? Hold ut. Det blir bedre. Dersom du allerede da syns det er kjempebra, har du ingenting å frykte.

Det blir enda bedre. 

Neva gonna give you up. Neva gonna let you down. (NB: Dette er Hasses vits)

Neva er et helt nydelig spill, som for mange vil være en skikkelig utfordring, både for hjernen og for hjertet. Jeg måtte gråte litt denne gangen også, og det tipper jeg du også vil gjøre. Vi er heldige som har spillutviklere som tilbyr oss bredde i mediet, via unike, personlige opplevelser som ikke først og fremst er skapt for å trigge mikrotransaksjonsfingeren, men som gir deg mestringsfølelse, serotoninboost og lykkefølelse på den gode måten, ved å minne deg på hvorfor vi er mennesker.

Neva er en vakker, sår og emosjonell spillopplevelse, når den etter én time for alvor kommer i gang. Siden den timen tross alt er en fjerdedel av spillet, får Neva 82 av 100 Hedemenn. 

Liker du spillene som Neva likner på, kommer du til å elske dette også. Og du?

Ha lommetørkelet lett tilgjengelig.