Åtte år. Vi har levd i åtte år som spillere med en Nintendokonsoll som rent ytelsesmessig ligger et sted mellom XBOX 360 og PS4. Det skal sies at Nintendo aldri har vært spesielt opptatt av å være kraftigst i klassen, de har klart seg fint med det de har hatt å jobbe med, og øst originalitet og kreativitet inn i spillopplevelsene ispedd optimaliseringsmagi i stedet for grensesprengende grafikk og ulåst framerate.

Likevel er vi langt på overtid nå, all den tid spill som Pokémon Scarlet/Violet, Hellblade og The Witcher 3 er på grensen til uspillbare på konsollen. 

Så: Takk for innsatsen, Switch. Du endret spillereglene for hele industrien. Hvil deg nå, du var magisk. 

Same same, but different.

Med det i bakhodet er det en glede å kunne ta imot Nintendos helt nye konsoll, Switch 2, med åpne armer. Ikke siden GameCube har Nintendo forsøkt å lansere en konsoll som skal kunne konkurrere med nåværende generasjon, rent teknisk. Og selv om de tekniske spesifikasjonene i konsollen ikke kan måle seg med XBOX Series X og PS5, leverer tross alt Switch 2 60fps i 4K når den er i docked, noe XBOX Series S ikke er i nærheten av å klare. 

Med andre ord har Nintendo laget en konsoll som er mye bedre rigget for fremtiden enn det Switch var da den kom i 2017. 

Og det koster. Kanskje mer enn det smaker? Mer om det senere. 

Når du laster ned spill, blir de "Virtual Game Cards", som du kan dele med og låne bort til venner.

Førsteinntrykket av Switch 2 er veldig, veldig godt. Allerede når jeg løfter konsollen ut av boksen, er det helt åpenbart at dette kommer til å bli en merkbar oppgradering på alle fronter. Alt oppleves av langt høyere kvalitet enn hos Switch 1, som knirker i leddene og kjennes ut som billig plast. Det å legge den originale Switch fra 2017 ved siden av en Switch 2 er en veldig spesiell opplevelse. 

Jeg sa høyt til meg selv: “Har jeg vært fornøyd med dette?” da jeg sammenliknet de to konsollene. Det er ingen annen måte å si det på enn at den originale Switchen ser ut som et billig leketøy ved siden av Switch 2. 

Hele grunnen til at de to konsollene lå på gulvet foran meg i utgangspunktet, var et verktøy vi ikke har sett maken til mellom to ulike generasjoner Nintendokonsoller før, overføring av spill og annen data. Det er helt sjokkerende sømløst og forbrukervennlig til Nintendo å være, og fungerer på den måten at du scanner en QR-kode med mobilen på begge konsollene, logger inn med din Nintendo-bruker, og trykker på “overfør”. 

Vi har sett dette før blant annet i PlayStation-konsoller, men det er noe digg med at Switch og Switch 2 har egen skjerm, og at man derfor i praksis kan gjøre dette hvor som helst der det finnes et strømuttak. 

Mestermøte.

Det første jeg merker meg etter å ha gjennomført overføringen, er at størrelsen på spillene jeg installerer er merkbart større, ca 2-3 ganger så store som på Switch 1. Det betyr likevel ikke at vi snakker 500 GB-monstre som Call of Duty, men at vi snakker en økning fra 5-10 GB og opp til 15-20 GB per spill.

Switch 2 har 256 GB intern lagringsplass, så du vil absolutt ikke ha behov for MicroSD-kort så lenge du har god digital renslighet og ikke har mer enn 10-15 spill installert samtidig.

La oss være ærlige: trenger du mer enn 15 samtidige spill installert på konsollen? Nei, du trenger ikke det.

HVA FÅR DU FOR 20 GIGA NÅ OM DAN A? DA JEG VAR UNG KOSTA KRONEISEN 20 GIGA.

Den nye medfølgende docken er også en stor oppgradering fra docken til Switch 1. Rent teknisk booster den Switch 2 sin ytelse merkbart, i tillegg til å inneholde en vifte som er så musestille at du ikke kan høre den med mindre du har øret inntil docken.

Den har endelig fått ethernetport (som er nødvendig nå som spillene blir tre ganger så store) og to USB-utganger, men kunne for min del gjerne hatt en USB-C-port også. Samtidig har Switch 2 nå to USB-C-porter, både under og oppå, og dermed er den ene tilgjengelig på toppen av konsollen i docked mode. 

Ingen kabler legger seg så pent som dette.

Når du løfter Switch 2 ut av docken, begynner derimot de få ankepunktene. Den 7.9 tommer store skjermen leverer 1080p i håndholdt modus, der den originale Switch ga oss 6.2 tommer i 720p. Det er et kjempehopp. Med andre ord ser skjermen veldig bra ut selv om den ikke er OLED. Det er nok den mest lyssterke LCD-skjermen jeg har sett, men det er fortsatt helt tydelig at den er akkurat det: LCD. Skjermen er altså et solid steg opp fra Switch 1, men likevel et steg ned fra Switch OLED-varianten. 

Totalopplevelsen er uansett god med tanke på bildefrekvensen, fargegjengivelsen og sortnivåene skjermen leverer, men det er urovekkende at jeg konstant er nødt til å spille med 100% lysstyrke på skjermen for å ha en god opplevelse med eksempelvis Breath of The Wild i Switch 2-utgave. Og grunnen til at det er urovekkende, er konsollens enorme ankepunkt:

Batteritiden. Den er rett og slett ikke god nok, og potensielt på grensen til uakseptabel av en konsoll til denne prisen.

Breath of the Wild er til å miste pusten av i Switch 2-utgave, men batteriet tar repern i håndholdt. 

Jeg brukte Breath of The Wild Switch 2 som testspill i denne anmeldelsen, og etter 70 minutter spilletid var batteriprosenten sunket fra 91% til 41%. Jeg hadde altså mistet 50% kapasitet på en drøy time spilling. Etter å ha spilt en halvtime til, var jeg nede i 19%. Det var med lysstyrken på høyeste innstilling og med volumet på 60% fra høyttalere, men det bør likevel gå av en bekymringsalarm for alle som først og fremst tenker å spille på Switch 2 håndholdt. 

Hva skjer om vi spoler to år frem i tid, og spiller enda mer krevende spill på konsollen - med to års slitasje på batteriet? Får man i det hele tatt én time håndholdt spilletid ut av det neste, store åpen verden-spillet på Switch 2 i 2027? 

Når man kombinerer den innsikten med en enda mer ubehagelig sannhet, at størrelsen av Switch 2 og spesielt ergonomien på Joy-Consene gjør konsollen direkte ubehagelig og vond å holde i over lang tid (for meg holdt det i lange baner med 70 minutter der jeg bevisst unngikk å støtte armene på lårene), kan jeg ikke anbefale å spille Switch 2 håndholdt. 

Jeg snakker ikke hovedsakelig om vekten her, jeg snakker om at utformingen og ergonomien på konsollen i håndholdt versjon ikke er i nærheten av å kunne måle seg med eksempelvis PlayStation Portal, der håndtakene ligger godt i hånden og dermed demper belastningen på håndleddene. Det var flere ganger fryktelig fristende å koble fra Joy-Consene og plassere Switchen på bordet med den nye bakstøtten (som forøvrig er tilnærmet perfekt god), men heldigvis døde batteriet såpass fort at jeg kunne gå tilbake til å spille i docked-modus på TV-en. 

Ikke digg grep å holde over tid.

GameShare og GameChat er to helt nye funksjoner med Switch 2, og begge er helt utrolige på hvert sitt vis. Med GameShare kan venner og familie møtes og spille samme spill på hver sin konsoll, og ha en fullverdig opplevelse av alle spill uten å måtte kjøpe spillet selv. Det er en fantastisk måte å oppmuntre spillere over hele verden til å være fysisk sammen, og det heier jeg på med begge hender.

Jeg hadde elska som 12-åring å kunne løpe bort til Martin Hugo på første juledag med min egen Switch 2 og sitte sammen med han i kjelleren hans og teste alle de nye spillene han fikk til jul på min egen konsoll. Disse insentivene trenger vi mer av. 

Kom bort, så gamer vi!

Men Nintendo diskriminerer ikke avstandsforhold med Switch 2, for GameChat, den andre nye funksjonen, er faktisk på grensen til en liten revolusjon. Discord bør skjelve i buksene, og det bør alle andre konsoller også. GameChat er så bra og så enkelt å bruke at dette fra nå av bør bli bransjestandarden. Og grunnen til det er at alt gjøres med én knapp som du alltid har tilgjengelig på kontrollen din. Når du trykker på C-knappen, får du opp en oversikt over vennene dine. Der velger du hvem du vil invitere til å spille sammen, trykker start, og så starter det. That's it. 

Nå har du et eget rom med vennene dine der dere kan snakke sammen, se hverandre, spille samme spill sammen eller spille hvert deres spill og hjelpe hverandre ved å dele skjerm og heie. Du kan klippe ut hodet ditt eller hele kroppen din fra bakgrunnen som om du har green screen, uten at du trenger å ha green screen. Og hold deg fast: du trenger faktisk ikke kjøpe Nintendos eget kamera, du kan bruke hvilket som helst USB-kamera du har liggende. Folk har fått kameraet i GameChat til å fungere med alt fra GameBoy-kameraer til rene capture cards slik at de kan sende video av gameplay fra AstroBot på PS5 til venner via GameChat-funksjonen på Switch 2. Det er helt utrolig. 

Dette er et konstruert promobilde, men det funker faktisk så bra som dette i praksis.

Det samme er mikrofonen og støydempingen på Switch 2, som jeg ikke kan fatte og begripe hvordan fungerer uten at en eller annen i Nintendo har ofret sin førstefødte til noen internt i den verdensomspennende membranmafien. Mikrofonen på Switch 2 plukker nemlig opp stemmen min og filtrerer den klokkerent til andre jeg spiller med på 2 og 1/2 meters avstand, men plukker verken opp gameplaylyd eller stemmen til min kompis Hans som kommer ut av TV-en 20cm unna Switchen. 

Jeg spilte Fortnite med Camilla, og det fungerte helt sømløst mellom Switch 2 og PC med voice chat i Fortnite. Mikrofonen innebygd i Switchen var mer enn bra nok til at hun hørte meg uten problemer selv om jeg som nevnt satt flere meter unna konsollen. Vi kunne spille og snakke sammen bare ved å være i gruppe inne i Fortnite, uten noe oppsett. Nintendo har tatt steget inn i fremtiden. 

Jeg må også nevne at jeg har testet accessibilityfunksjonen transkribering fra tale til tekst, og den er helt hoderystende imponerende selv om den enn så lenge kun er på engelsk. Den kommer til å gjøre det langt mer sosialt å spille for alle som har ulike former for hørselsnedsettelser. Transkriberingen gjør virkelig ikke feil, uansett hvor kjapt vi snakker, og den sensurerer heller ikke de groveste banneord. Det er sikkert derfor Nintendo ikke har gjort det mulig å ta skjermbilde av det. 

Det er av veldig ryddige grunner ikke lov å ta skjermbilde av GameChat.

Da gjenstår det egentlig bare å snakke om én ting, og det er håndkontrollene. Joy-Consene som følger med konsollen er helt kongebra, og det er ikke så mye mer å si om det. De er solide, gode å spille med, har bedre stikker enn forgjengerne, bedre vibreringsfunksjon med det Nintendo kaller HD Rumble 2 og festes med et genialt magnetsystem i stedet for slissefunksjonen til forgjengerne. Knappene er også større, slik at alle i stua kan spille flerspiller Mario Kart uten at noen kan skylde på at de taper fordi de spiller med en Joy-Con. 

Den mye omtalte musefunksjonen fungerer fint i ikke-kompetitive settinger, også på låret i sofaen, men jeg har ikke fått testet den så mye som jeg hadde ønsket med tanke på at Metroid Prime 4 ikke har kommet enda, og sannsynligvis ikke kommer før langt utpå høsten. Vi har ingen lanseringsdato. 

Byggekvaliteten er imponerende. 

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si dette, men pro controlleren til Switch 2 rettferdiggjør også prisen sin. De nye stikkene har gummimotstand mot kantene i stedet for plastmotstanden i forgjengeren, og det gjør at klikkelyden og kontrolleren oppleves mer som et premiumprodukt. Pluss- og minusknappene er også hevet høyere enn i forgjengeren, som er veldig deilig, da de skiller seg mer fra skjermbilde- og hjemknappene. 

Dessuten har denne kontrolleren det mange ser etter i en pro controller, akkurat som Dualsense Edge: to helt egne tilpasningsknapper bakpå, som sømløst kan settes til hvilken input du vil på farten i hvert spill. Det er en veldig imponerende funksjon både soft- og hardwaremessig.

Pro Controller 2 er langt mer Pro enn forgjengeren.

Switch 2 er i Norge i skrivende stund en for dyr spillkonsoll med tanke på hva du får igjen for pengene. Konsollen er en stor oppgradering fra den originale Switchen, og gjør at spillopplevelser som Breath of The Wild og Pokémon Violet er radikalt endret fra originalopplevelsen. Switch 2 er en konsoll godt rigget for fremtiden, som er solid i byggekvalitet, føles som et premiumprodukt og har mange utrolig imponerende egenskaper som GameChat og GameShare, men det hjelper ikke når det ikke finnes noen spill å dele. 

Akkurat nå er det nemlig ingen eksklusive spill som kan rettferdiggjøre den høye prisen alene, heller ikke Mario Kart World, og da er det poengløst å kjøpe konsollen. Hadde jeg ikke jobbet med dette, hadde jeg ventet minst ett år med å kjøpe Switch 2, og det syns jeg du skal også. 

Spesielt ettersom flere ulike kilder med vedlagte skjermbilder forteller og viser oss at over 4000 Elkjøp-ansatte har muligheten til å kjøpe Switch 2 Mario Kart World Bundle 1354 kroner billigere enn deg og meg akkurat nå, til 6095,- kroner. 

Butikkene har marginer. Prisen vil gå ned. Og om ett år, når Switch 2 har 10 “must play”-spill, vil konsollen være et veldig godt kjøp i mange, gode spillår fremover.