Jeg visste ikke så mye om hva som ventet meg da jeg startet Nintendo Switch 2 Welcome Tour, annet enn at det skulle være en slags tech-innføring i konsollen, og derfor var jeg skeptisk. Kan en interaktiv bruksanvisning virkelig gjøres på en engasjerende måte og forsvare en pris på 109 kroner i stedet for at den er gratis?

Ca ti minutter inn i spillopplevelsen satt jeg med munnen åpen og haka nede på knærne av det jeg holdt på med. Er det virkelig sant?, tenkte jeg. Er det virkelig sant at Nintendo, selskapet som i 9 av 10 tilfeller treffer blink med egne produksjoner, kan lage et så provoserende selvforherligende møkkaspill?

Tre timer senere er svaret et rungende ja. På alle punkter. 

Dette er det som møter deg når tre timer med terror er over.

I Welcome Tour navigerer du deg ulidelig sakte gjennom alle komponentene som hører til Switch 2. Her er det egne spillområder inni og utenpå hver Joy-Con, inni docken, utenpå og inni selve maskinen, men også i og på tilhørende ekstrautstyr som f eks Pro Controller 2 og Switch 2 Camera. Her skal du svare på quizspørsmål, lete etter bortkomne gjenstander, finne stempler tilknyttet komponentene, gjennomføre techtester og minispill.

Samtlige av disse gameplayelementene er elendige.

Syns du dette ser gøy ut?

La oss begynne med de evinnelige stemplene, som det er ett hundre og femti av fordelt utover alle komponentene. For å få ett stempel må du finne et skjult skilt tilknyttet f eks et batteri, en SR-knapp eller en lysstyrkesensor. Når du har lest på dette skiltet, får du ett stempel. Og hold deg fast: du får ikke lov å fortsette videre på jakt etter nye minigames før du har funnet alle stempler i et område. 

Skiltene som gir deg stempler er ikke alltid like intuitive å finne, og det førte til at jeg løp rundt i blindt raseri for å finne et skilt som skulle skryte av venstre høyttaler eller reimfestet eller en USB-C-Port fordi jeg var desperat fra å komme meg videre fra det spillinfernoet jeg sto i. Jeg mener det: å gatekeepe innhold på denne måten fordi utvikleren på mest mulig selvhøytidelige vis tenker at jeg bare mååååå få med meg hvor fantastisk det er at Switch 2 faktisk har touchskjerm før jeg kan få spille videre er noe av det mest frustrende jeg har opplevd i gaming.

Det er flere ganger mens jeg holder på med denne letingen at jeg må legge fra meg kontrollene og ta meg sammen for å ikke skrike i frustrasjon. Jeg har ikke vært så tilta av et spill siden… Siden aldri.

Jeg elsker å lese på skilt i spill. Det er derfor jeg spiller.

I hvert bidige område skal du også gjennomføre ulike quizer om Nintendo Switch 2 og tilhørende ekstrautstyr. For å få lov til å svare på spørsmålene i disse quizene må du først lese på ulike plansjer, som har en INNEBYGD TIMER før du får lov til å klikke deg videre, sånn at Nintendo er heeeelt sikre på at du har lest at DET SOM REGEL ER MEST VANLIG Å BRUKE EN MUS PÅ ET SKRIVEBORD. Nei, det er ikke tull - det er en av infoskjermene. 

Når quizen først kommer, etter at du har lidd deg gjennom den grusomt kjedelige informasjonen, er spørsmålene i kategorien:

Hva trenger en Nintendo Switch 2 for å fungere?

A: Bønn B: Drøm C: Lønn D: Strøm.

Jeg blir helt gal av det. Det er folks tid og liv dere spiser av her, Nintendo. 

Kult, takk for innsikten.

Mikrospillene er det eneste som ikke gjør at Switch 2 Welcome Tour bør klages inn til forbrukerrådet, men de er heller ikke spesielt artige. Her skal du f eks gjette på vinkelen på støtta bak på Switchen, eller flytte musepekeren raskt til et punkt for å vise deg at, ja, for ni hundrede gang, JoyConsa kan brukes som mus.

Det er noen få unntak som er bedre enn andre her, men ingen kan forsvare tidsbruken din. De aller, aller dårligste minispillene i Super Mario Party Jamboree er bedre enn de beste minispillene i Switch 2 Welcome Tour. 

Det beste med Welcome Tour er kloner av flashspill vi spilte for 25 år siden.

Det er så mange designvalg her som er til å rive seg i håret av. Overalt i utstillingen (som spillet kaller det du går rundt i) ligger det gjenglemte ting som briller osv man skal levere inn i en resepsjon. Det er i utgangspunktet en søt Finn Willy-aktig funksjon. Men: man kan ikke levere inn to gjenstander av gangen. Med andre ord er man nødt til å levere en ting man har funnet umiddelbart etter man har funnet den. Hvis man glemmer det, og finner en ny gjenglemt ting på et sted som kanskje er klønete å komme seg til, får man beskjed om at man ikke får lov å plukke den opp før man har levert den første. HVORFOR DET? 

En annen filleting er at man tryner når man navigerer seg over skjermen på Switch 2 fordi man sklir. Det er en like god idé som å legge inn snubling i Smash Bros Brawl. Man tryner alltid to ganger når man løper over hele lengden av skjermen, og da må man bruke tid på å reise seg opp igjen. 

Elsker å bruke tid på å tryne i spill.

Og så til den store elefanten i rommet: prisen. Det er til å gråte av at Nintendo Switch 2 Welcome Tour i utgangspunktet må kjøpes, og at “spillet” koster 109 kroner. Når du da legger på at du må ha en 4K-TV, et kamera til 900 kroner og en pro controller til 1200 kroner i tillegg til det for å kunne spille alle minispillene og 100% fullføre spillet, snakker vi om en ny gullstandard for mangel på bakkekontakt. 

Wii Sports, en genuint fantastisk samling med engasjerende minispill, kom gratis inkludert med Nintendo Wii her til lands.

Oh, how the mighty have fallen.

Jeg føler at jeg har kjøpt en drill, og at jeg har måttet betale 109 kroner for en interaktiv bruksanvisning der drillprodusenten først og fremst skryter av at drillen har lommelykt.

Vennligst betal 1249,- for å fortsette :-)

Der PlayStation hadde både humor, sjarme og selvironi med gratisspillet Astros Playroom, som utforsket mulighetene i PS5, er Welcome Tour totalt blottet for dette. Switch Welcome Tour er det du får når gangsynet forsvinner og arrogansen og selvhøytideligheten i egen boble blir total.

Å tenke at Welcome Tour er en god idé er like naivt og ute av kontakt med virkeligheten som å tenke at du er genial og må fortelle hele verden om det når du har skjønt at det er godt med melk på frokostblanding, for så å bli rasende av den manglende oppmerksomheten.

Jeg ble trist, sjokkert, skuffa og sint av å lide meg gjennom de tre timene det tok å speedrune Nintendo Switch 2 Welcome Tour. Med dette spillet er Nintendo så langt oppi sin egen rumpe at de fullstendig har mistet gangsynet. Hvem er dette laget for? Familiene til de ansatte i Nintendo som har utviklet Nintendo Switch 2? Jeg får helt «se på den fine tegningen min»-følelsen av å lide meg gjennom spillet.

.....

Hvis Welcome Tour hadde vært gratis og installert på Switch 2 ved lansering, hadde vi aldri brukt tid på å anmelde det. Da hadde “spillet” bare vært en artig kuriositet vi kunne ha ledd av og sletta fra Switchen. Hvis jeg likevel skulle ha anmeldt det som et gratisspill, hadde det fått en toer, eller rundt 25 av 100 Hedemenn. 

Men fordi dette er markedsført som et spill til lansering av en ny konsoll, et spill som koster fakkings 110 kroner, og som man må ha dyrt ekstrautstyr som gjør at totalpakka bikker 3000 kroner for å kunne fullføre, så er det ikke tvil i min sjel: 

Nintendo Switch 2 Welcome Tour får 0 av 100 Hedemenn og er både bortkastet tid og penger.