Vi er mange simulatorfans der ute. Det er en grunn til at GTA i GTA 3 introduserte Vigilante-oppdrag, oppdrag der du tar på deg uniformen til lovens lange arm og endrer perspektiv til å jobbe som en av mange helter i blått, og det er en grunn til at de oppdragene ble værende helt til de uforståelig nok ble fjernet til GTA5. Å spille som politikvinne eller -mann i et åpen verden-spill ER gøy! 

Når skal du utøve den dødelige makten du har lovet å kun bruke i absolutte nødstilfeller? Hvilken kriminalitet kvalifiserer til arrestasjon og når kan du la lovbruddet passere med en bot? Det er helt tydelig at utviklerne i Fallen Tree Games er akkurat som meg, en av dem som har latt seg fascinere av Vigilante-oppdrag i GTA-spillene, og tenkt: Hva om dette var et helt spill?

Hvor går grensen mellom låning og stjeling? La oss håpe Rockstar tar det som et kompliment.

Mine damer og herrer: Det er nøyaktig dette som er The Precinct. 

Og The Precinct? Det er et sykt vanskelig spill å anmelde. For noen vil dette nemlig være spillet de har ventet på hele livet, så 100/100 som det er mulig for dem å få det - men for andre vil det være helt uforståelig at noen i det hele tatt orker å spille ett minutt. Velkommen til nisjenes nisje!

Ah, en ny dag på jakt etter kriminelle og eldgamle Donut-vitser <3

The Precinct er et spill i isometrisk 3D, der du alltid spiller fra fugleperspektiv - akkurat som i XCOM-spillene. Her spiller du som politibetjent Nick Cordell Jr., en nyutdannet politimann rett fra akademiet som er klar for å rydde den fiktive byen Averno Citys gater fri for store og små lovbrudd. Nick har gått i fotsporene til sin avdøde far, som er en legende i Averno City. Han har til og med fått reist sin egen byste i byen, etter at han ble drept i tjeneste - et mord som nesten ingen vet detaljene rundt.

Du kastes ut i tjenesten som fersk rookie på gatene, og må stige i gradene ved å samle XP ved å dele ut parkeringsbøter, stoppe bankran og ødelegge for byens narkotikakarteller samtidig som du graver i og løser mysteriet om din egen fars mord.

Når det runde GTA-minimapet blinker rødt og sier at det er et ran på ferde, er det bare å ta beina fatt.

Det gjør du i praksis ved å storme inn i situasjoner der lovbruddene pågår, pågripe, slåss med eller plaffe ned kriminelle samtidig som du støttes av en politistyrke over radio som kan tilby patruljebiler, veisperringer, spikermatter i veibanen, voldsomme opprørstrucks og helikopterstøtte, for å nevne noe. Se for deg alt som kommer etter deg når du har fem stjerners wanted level i GTA, og så snur du det til at det er du som er spilleren som jakter på skurken. 

I beste simulatorstil kan du bli sterkere, raskere og oppgradere bilen din til å ta mindre skade i et skill tree.

Det høres ganske gøy ut, og det er også ganske gøy i begynnelsen - før det etter hvert av flere årsaker blir dørgende kjedelig. For hver dag du starter et nytt skift i The Precinct, kan du velge mellom en rekke ulike arbeidsoppgaver. Du kan f eks ta et skift til fots der du skal utstede parkeringsbøter, du kan ta et helikopterskift for å jakte på tunge kriminelle, eller du kan kjøre etter biler som bryter fartsgrensen og jakte på fyllekjørere. 

Og det første som slår meg i disse oppdragene, er at spillet ikke helt tør å stole på seg selv. Er dette en simulator? Er dette et forsøk på å fremstille hvordan det virkelig er å være politi, eller tar spillet snarveier når du velger å være bajas? Det gir for eksempel ikke mening at man får XP og klapp på skulderen av folk for å vinne ulovlige gaterace og at ingen bryr seg om du kjører på folk, kjører på rødt lys eller knuser ned vegger med politibilen på vei til et sted du skal.

I Averno City arresterer du folk for å kaste tyggis på gata, før du selv deltar i ulovlige gaterace som folk ikke bryr seg om.

For hver gang du setter deg i politibilen står det «WAIT FOR KELLY» over hele skjermen, altså at du må vente til kollegaen din har satt seg inn før du kan kjøre, men det har ikke en dritt å si. Når du har kjørt vekk fra Kelly spawner han uansett inn i bilen etter ca 30 sekunder.

Dette gjør at The Precinct faller mellom to stoler: Det er ikke gøy nok for de som vil være bajaser, og det er ikke simulator nok for de som vil simulere politiarbeid. 

Velg alltid oppdrag til fots eller lag ditt eget customoppdrag til fots. Det er veien til rulleteksten.

Biloppdrag er for meg helt uaktuelle hver gang de dukker opp. Fordi spillet på merkelig vis endrer politibiler for deg når du levler opp i karrieremodus, uten at du kan velge selv hvilken politibil du kan kjøre til enhver tid, har du deler av spillet politibiler som føles som er utrustet med Formel 1-slicks på en skøytebane, mot kriminelle som kjører med go-karts som enkelt svinger rundt hushjørner i 180 kilometer i timen uten å velte.

Fordi systemet for å gå opp i level dreier seg rundt å avhøre og arrestere så mange kriminelle som mulig de timene du er på jobb, lønner det seg rett og slett ikke å bruke to timer av skiftet på å klønete jakte etter en kriminell i en bil og få 500 xp for det, når du kan innkassere 3000 xp til fots på samme tiden. Da er det bedre å ta beina fatt, og det syns jeg alle som spiller The Precinct alltid skal prioritere. Det er her spillet er på sitt beste, og det er her jeg kommer nærmest følelsen av å spille GTA RP. 

The Precinct er på sitt beste når du må lese håndboka for å være sikker på å sikte noen for riktig forseelse.

Spillet halter i skrivende stund litt teknisk på PS5. Mye vil sikkert rettes i en varslet Day 1-patch, men det er sykt frustrerende å være på vei mot en rekordmengde XP mot slutten av en oppdragsdag før plutselig alt lyset forsvinner i spillet, hele spillet hardkræsjer til hovedmeny og setter meg en halvtime tilbake i progresjon.

Kombinert med et soundtrack som plutselig stopper brått fordi en lydfil ikke looper eller fader ut, og et skytesystem i kamp som er altså så klønete og ræva at det føles som om jeg spiller Beverly Hills Cop på PS2, er ikke det tekniske noe å skrive hjem om.

Skytinga er så dårlig at MindJack på PS3 blir et mesterverk i forhold. 

Det høres kanskje ut som om jeg virkelig ikke digger The Precinct, men det stemmer ikke. Det er en merkelig tiltrekningskraft med å mestre det repetitive gameplayet og samle XP mest effektivt, en kode Pokémon knakk allerede i 1996. Så: da jeg bare begynte å droppe alle oppdragetyper jeg syns var drit, og i tillegg innså at så og si samtlige tilfeldige NPC-er som går rundt på gatene i Averno City kunne arresteres for et eller annet, og med andre ord booste min XP-jakt til nye nivåer, så spilte jeg jammen meg gjennom hele spillet.

Jeg har altså spilt over 15 timer The Precinct på fem dager, men det betyr ikke at det er dritbra. Jeg syns ikke reels på Insta er dritbra heller, men jeg scroller to timer likevel og husker ingenting etterpå. 

The Precinct har den samme tiltrekningskraften. Litt artig og ganske hjernedød XP-jakt.

Å jasså, du bærer på falske Tina Turner-kassetter? Rett i buret med deg og deilig XP til meg.

The Precinct er solid lagd, synthwave-soundtracket er generisk og behagelig når det funker og simulatormannen i meg koser meg i perioder med å gi parkeringsbøter, stoppe ranere og vandaler, gjennomføre korrekte arrestasjoner basert på bevisførsel og oppgradere utstyr og egenskaper, men det er også det. Historiene og stemmeskuespillet er tidvis til å cringe hardt av, gameplayet blir for tynt over tid og dybden er fullstendig fraværende.

Det aller meste av spillfunksjonalitet er egentlig ganske middelmådig i The Precinct, og summen av en rekke middelmådige elementer har skapt et middelmådig spill. Det hadde kanskje holdt til 70 av 100 i 2002, men 2002 er 23 år siden. 

Når det er sagt, kommer The Precinct til å være home run for en del spillere - og dersom du liker dobbel A-spill, og har et svakt punkt for politiarbeid i f eks GTA RP eller i dedikerte politisimulatorspill, er dette sikkert rundt 80 av 100 for deg. For meg er det 15 timer jeg heller kunne ha spilt Clair Obscur.