Vi snakker ofte i Nerdelandslaget om at anmeldelser er subjektive, og at det verken er mulig eller noe mål å etterstrebe objektivitet i kulturopplevelser. Samtidig er spill mer enn bare historiefortelling og gameplay, det er teknikaliteter bak fasaden som gjør at man objektivt kan plassere et spill i en sjanger opp mot et annet, typ: er skytefølelsen i dette skytespillet bedre enn i det andre, men til syvende og sist er anmeldelser subjektive.

Og når da det bærende elementet i spillet som skal anmeldes er humor, noe av det vanskeligste å få til å funke i spillmediet og noe av det mest subjektive som finnes, sier det seg selv at anmeldelsene av spillet vil sprike. Tiny Tina’s Wonderlands er laget for å få deg som spiller til å le, og dersom du ikke gjør det er det en betraktelig dårligere opplevelse, men jeg?

Jeg ler meg i hjæl.

It's time to shoot and lute, baby!

Jeg har tidligere i Nerdelandslaget snakket om hvor massiv opplevelse det var for meg å spille Borderlands 2. Spillet satte en helt ny standard for hva en looter shooter kunne være, med bruk av humor, tredimensjonale og levende karakterer og et kreativt overskudd i et narrativ som stadig forandret seg.

Det beste innholdet i Borderlands 2 var DLC-en Tiny Tina’s Assault on Dungeon Keep, der karakteren Tiny Tina tok kontroll over narrativet som en dungeonmaster, og gjorde hele opplevelsen om til et rollespill med deg i hovedrollen. Det at Gearbox bestemte seg for å ta denne DLC-en videre og bygge et helt univers rundt den, ønsket jeg hjertelig velkommen, med en litt ubehagelig klump i magen. For der Borderlands 2 var godt balansert i teithet, ble Borderlands 3 litt for plumpt. Vitsene satt ikke like godt, og spillet tok seg selv litt for alvorlig. Jeg var redd for at dette skulle vaske over i Wonderlands også, men heldigvis: bekymringen var fullstendig ubegrunnet.

I Tiny Tina’s Wonderlands jakter du, som i alle spill i Borderlands-universet, bedre våpen og utstyr i en verden som flommer over av loot. Den store forskjellen i dette universet kontra Borderlands-universet, er at du til enhver tid befinner deg inne i Tiny Tinas hode, i hennes personlige Wonderlands. Parallelt med at du løper rundt og skyter og kaster spells på pirater, zombier og gnomer i en fantasyverden, spiller du nemlig et Dungeons and Dragons-aktig rollespill sammen med Tina, roboten Frette, og sjarmøren Valentine i jakten på antagonisten The Dragon Lord. Disse karakterene er enormt god voicet av Andy Samberg, Ashly Burch, Wanda Sykes og Will Arnett - og med den rollelisten er standarden satt.

Legolas... What does your cat ears sense?

Fordi dette er et rollespill får du også for første gang muligheten til å designe din helt egen karakter i detalj, i en overraskende dyp character creator som på omtenksomt, morsom og intelligent vis kommer til å føles 100% riktig for alle som bruker den. Et eksempel på dette er at spillet i stedet for å dele inn kroppstype etter mannlig eller kvinnelig, gir deg valget mellom “This one” eller “That one” og allerede der forsto jeg at spillet er laget av noen som elsker å jobbe med spill. Jeg brukte nesten en time på å lage min karakter, den helt rå trollmannen Jandalf.

Det nevnte rollespillgrepet er genialt fra et historiefortellingsperspektiv. Fordi en tredjeperson utenfor spillopplevelsen styrer narrativet i en fantasiverden, kan nemlig alt skje uten at det føles feil eller malplassert, og det gjør at jeg til enhver tid gleder meg til hva som skal skje rundt neste hjørne. Hvis Tina er misfornøyd med fighten du står i, forandrer hun den med et knips så den går fra konge til uforglemmelig. Du slåss på et tidspunkt mot en gjeng pirater som tror de er uovervinnelige fordi de har “plot armor” og karakterene du møter i spillet kan gå fra onde til gode dersom Valentine mener det er urealistisk for karakterutviklingen og tynn historiefortelling at karakteren er skrevet på den måten.

Tiny Tinas Wonderlands bryter altså den fjerde veggen hele tiden uten at det føles slitsomt - det er utelukkende gøy. Du føler deg inkludert i historiefortellingen som spiller, og blir trukket med videre i det ene universet morsommere enn det andre. Jeg satt låst til min PS5 hele lanseringshelgen, og klokket inn 20 timer fra fredag - søndag. På den tiden rakk jeg å runde historiedelen og spille en god del sidequests, men jeg vil anslå at jeg har minst 40 timer med innhold igjen i spillet. Og det er bare på én av de mange ulike klassene jeg kan spille som i dette RPG-et.

I Wonderlands sitter rollespillreferanse løsere enn på Oslo Katedralskole.

I Wonderlands handler det om deilig, deilig flyt. Du kaster spells, skyter, hopper, dodger, flyr og meleer fiender til den store gullmedalje, i den beste balansen av abilities og våpen jeg har prøvd i et skytespill. Der man i mange tilfeller hoardet granater i Bordelands 3, fordi de var så OP, har alle klassene her mulighet til å equippe ulike spells med cooldown, som gjør at du aldri trenger å bekymre deg for å gå tom. Det skaper en uimotståelig gameplay loop der du fyker rundt og til enhver tid føler du gjør noe kult som er bra og påvirker fighten du står i.

Jeg har ikke lyst til å si så mye mer om universet, for spillet er klart best om du får oppleve alle overraskelsene som venter deg uten at du vet at de kommer. Referansene sitter løst, og alle som er glade i fantasy, nerderi, tegneserier og populærkultur vil få sin dose her. Det eneste jeg vil si er at jeg personlig ikke har noe å utsette på det som møter meg - jeg elsker alt. Men akkurat som med Berlinerboller, Spekemat eller binging av din favorttserie, er det nok lurt å ta seg en pause før man overspiser, for energien er så høy i Wonderlands at jeg ikke kan anbefale lange marathons av gangen. Da begynner man nemlig å miste de geniale referansene i manuset og kan oppleve noe fatigue på gameplayloopen som krever en del av deg som spiller. Ta heller mange tretimers-sesjoner enn færre åttetimers-sesjoner.

Overworldkartet er en nydelig nyvinning i Wonderlands. Her kan du hindres av både ostepop og random encounters.

Jeg snakket litt om forskjellen på å spille alene og sammen med venner i The Witch Queen-anmeldelsen min, og Wonderlands er også en spillopplevelse som er designet for å spilles med venner. Forskjellen i Wonderlands er at det også er kjempegøy å spille alene fordi gameplayet er så rått, i tillegg til at du får mer fokus på det nydelige manuset og alle detaljene i dialogen karakterene i mellom. Jeg har spilt både med Stian og Ida og alene, og jeg har kost meg hele veien. Men ikke misforstå, for selv om det er konge å spille alene, så er Wonderlands er en av de beste co-op opplevelsene du kan få i et skytespill sammen med venner. Det er lite som gir meg mer livsglede enn å høre Ida sprute brus ut av nesa over voicekanalen fordi hun ler seg i hjæl av et av de uendelige, nydelige ordspillene. Nå skal det sies at flerspilleropplevelsen var preget av en del kluss i lanseringshelgen, men dette ser ut til å ha bedret seg betraktelig nå, 72 timer etter launch.

Jeg forventet virkelig ikke at Tiny Tinas Wonderlands skulle være så bra. Spillet er en full evolusjon, ikke en spin off. Gearbox har tightet opp alle områdene, fjernet de ubrukelige kjøretøyene og laget en opplevelse som er full av action og aldri kjedelig. Det er mange ulike måter å spille det på, en haug med main- og side quests og enkeltstående aktiviteter rundt omkring som er morsomme. Våpnene er deilige å skyte med, og legendary-balansen er helt strålende, som gjør at det føles massivt de gangene du hører den umiskjennelige lyden av gyldent gear.

Sopp er helt normalt, okay?!

Jeg klarer ikke slutte å smile når jeg spiller Wonderlands, og ofte ler jeg høyt. Spillet tar seg selv herlig uhøytidelig, og er en varm og lynende intelligent opplevelse. Det er rett og slett en feiring og en hyllest av RPG-sjangeren, folkeeventyr, memes, humor, historie, fantasy og det å dele opplevelser med menneskene du er aller mest glad i.

Når vi oppsummerer 2022 er jeg helt sikker på at denne spillopplevelsen kommer til å konkurrere om Game of the Year-tittelen for min del, og det sier sitt i dette ekstreme spillåret. Tiny Tinas Wonderlands er nemlig mitt nye favorittspill i Borderlandsuniverset, og får 93/100 Hedemenn.

Det er med andre ord ikke helt 100 av 100, men det er søren meg 10 av 10. Elden Ring må nok vente litt til.