De aller fleste forbinder bare én hendelse med høsten 2001. 

Sånn i retrospekt gjør nok jeg også det, men i samtiden var jeg bare 13 år på det tidspunktet, og evnet ikke å ta innover meg alvoret. Eller - jeg tok det nok innover meg, men jeg reflekterte ikke så voldsomt rundt det. Jeg hadde tross alt bare gått et par måneder på Nordseter Ungdomsskole, og forsøkte å tilpasse meg alle de sosiale endringene i den overgangen. Det var en stor overgang fra det å komme inn klissvåt av svette etter å ha lekt voldsomt i storefri, til å skulle stå stille og gjøre minst mulig i storefri - for å ikke skille seg ut. 

Alle som har begynt på ungdomsskolen vet hvor vanskelig det kan være, med andre ord er det kanskje litt enklere nå å forstå at 11. September ikke var den viktigste datoen for meg den høsten. For etter å ha holdt ut den nye tilværelsen på ungdomsskolen i to lange måneder, kunne jeg endelig, søndag 28. Oktober puste ut og flykte inn i spillet som skulle bli ett av mine aller, aller viktigste i oppveksten:

Tony Hawk's Pro Skater 3.

Den som hadde balansen til Rodney Mullen.

Tony Hawk's Pro Skater 3 er et av tidenes aller beste spill. Ikke ta mitt ord for det, ta Metacritics, der spillet har svimlende 97 av 100 på PlayStation 2 fra 34 anmeldere, og er i følge nettstedet spillhistoriens 8. beste spill. Foran giganter som Half-Life 2, Baldurs Gate 3 og Elden Ring. Spillet tok alt det som var bra med de to første i serien, og fant den perfekte balansen i tilført innovasjon. Jeg savner absolutt ingenting i Tony Hawk 3, det er et klink 100 av 100-spill. Og Tony Hawk's Pro Skater 4, som bare kom ett år etter det forrige, er søren meg ikke langt unna å være perfekt det heller med sine 94 av 100 poeng på Metacritic.

Med andre ord har utviklerne i Iron Galaxy Studios hatt en real utfordring når de nå har forsøkt å modernisere spillhistorie for en ny generasjon. Det grafiske må man selvsagt oppdatere, men hadde de egentlig trengt å gjøre så mye annet? Jeg mener: det 8. og det 56. beste spillet i spillhistorien samlet i ett spill - holder ikke det?

Menyene er velkjente fra Tony Hawk's Pro Skater 3 + 4

Tony Hawk-formelen er nemlig like enkel som den er genial:

Skate rundt i helt magiske locations fylt med nydelige ramps og uslåelige rails, bli bedre og bedre på å mestre kontrollsystemet, den dype kompleksiteten og det å sette sammen comboer, løs oppdrag som gjør at du åpner nye baner, finn ferdighetspoeng sånn at skateren du har valgt deg kan bli bedre i en rekke ulike parametre og gjør alt det samtidig som du lytter til et av tidenes beste spillsoundtracks. 

Hvis du er av den mer kreative typen, kan du i beste Mario Maker-stil, og med relativt avanserte tilgjengelige verktøy, bygge din helt egen skatepark i Create-A-Park-modusen, eller spille andre kreatørers mesterverk. Dette forlenger spillets levetid betraktelig etter at du har brukt minimum 30 timer på å 100% fullføre hele karrieremodusen. 

En målgruppe vil finne mange timer spillglede i den overraskende dype Create-A-Park-modusen.

Iron Galaxy treffer heldigvis på det aller meste i Tony Hawk 3 + 4, så jeg nøyer meg med å fokusere på de to hovedtingene de ikke treffer på, og den største av dem har med rette mottatt kritikk i forkant av lansering. 

I Tony Hawk 4 var banene designet større og mer komplekse enn i forgjengerne, fordi du skulle oppsøke ulike skatere og andre som var plassert rundt i banene og utføre oppdrag de ga deg i stedet for å følge den klassiske run-oppskriften med to tilgjengelige minutter på å klare så mange oppdrag som mulig. 

I Tony Hawk's Pro Skater 3 + 4 er denne endringen reversert tilbake til de gamle spillene, og det fører til at du i noen tilfeller bruker opp mye av den tilmålte tiden på to minutter på å komme deg frem til der du skal utføre selve oppdraget. Selv om det ikke er en veldig ødeleggende endring, så gjør det at flyten i spillet er litt dårligere enn i originalen.

Alltid Rodney Mullen. Alltid.

Det andre er at spillet inneholder under 20% av musikken fra de originale soundtracksene. Tony Hawk har selv sagt i intervjuer at dette er et bevisst valg for å forfriske og modernisere spillene, og selv om jeg er enig i at dette er en god idé syns jeg forandringen kunne vært 70% original og 30% ny, i stedet for å skrote 85% av det originale soundtracket. Mange av de nye låtene som er tilført er rett og slett ikke like minneverdige som de originale, og selv om noe av det selvsagt handler om nostalgi for min del handler det aller meste om at melodilinjene ikke er like sterke og at mange av de nye låtene (med noen unntak, jeg ser på deg Lupe Fiasco,) ikke er like umiddelbare.

Oppdragene varierer, som de skal, fra det enkle til det absurde.

Likevel er Tony Hawk's Pro Skater 3 + 4 anno 2025 det klart beste skatespillet som finnes der ute. De to originalspillene er helt spesielle, og står med rette som bautaer i spillhistorien, uavhengig av sjanger.

Kjernen i spillopplevelsene er bevart i denne remasteren, og når utgiver Activision i tillegg har satt prisen for to kliss moderne spill til latterlige 549,- i en tidsalder der ett spill gjerne koster opp mot tusenlappen, er Tony Hawks Pro Skater 3 + 4 et spill som absolutt alle som er glade i spill og spillkultur bør kjøpe, selv om du ikke har noe som helst forhold til serien fra før av. Husk at du har muligheten til å spille to timer på Steam før du bestemmer deg for å refundere eller ikke, og at spillet er inkludert i Game Pass.

Ingen over, ingen ved siden. 

Jeg har hatt mange magiske timer med Tony Hawk's Pro Skater 3 + 4 på Switch 2, der timene på Norwegians DY1306 og 1307 til og fra London i sommerferien bokstavelig talt fløy av sted.

Så spenn på deg håndleddsbeskytterne, skru opp lyden og opplev noe av det aller beste spillmediet har å by på!